Buddhas lære - en innledning

Buddhismen er en lære som er svært omfattende og har mange forgreninger. Dette er en kort og enkel presentasjon av essensen i buddhismen som alle tradisjoner kan slutte seg til. På hvert av disse punktene kan en fordype seg og finne mer detaljert informasjon. Vi skal prøve å samle viktig undervisning og informasjon om buddhismen her, særlig sett i lys av den tibetanske tradisjonen.

BUDDHA

Buddhismens grunnlegger er Siddhartha Gautama som levde i India fra ca 560 til 480 f.Kr. Trettifem år gammel, etter mange års søken, opplevde han et åndelig gjennombrudd som gjorde ham fri fra den uvisshet og uro som hadde fått ham til å oppgi et liv som prins. I seks år hadde han vandret om på søken etter sannheten. Han hadde oppsøkt mange læremestre og prøvd mange veier til erkjennelse og frelse. Etter at han hadde oppgitt disse læremestrene og disse veiene, var det hans egen kompromissløse søken som førte ham fram ti1 det gjennombruddet som gjorde at han ble kalt en Buddha - en som har våknet opp.

BUDDHISMEN

Det Buddha erfarte i sin oppvåkning for­søkte han å formidle til sine medmennesker og det er det vi idag kaller buddhismen. Buddhismens utgangspunkt er at for å forstå tilværelsen, må vi forstå mennesket selv. Tilværelsen oppleves hele tiden i men­neskets sinn. Måten vi opplever livet på, er derfor ikke bare avhengig av forskjellige ytre omstendigheter. Vel så viktig er var egen måte å forholde oss til livet på.

LIVETS RUNDGANG - SAMSARA

En måte å forholde seg til tilværelsen på, er den som går ut på å se alt på en selvsent­rert måte. Den fører til at en vekselvis ønsker å klamre seg til og kontrollere sine omgivelser, eller til at en reagerer med hat eller aggresjon. på denne måten ser vi på andre mennesker som gjenstander som vi bruker til egen tilfredsstillelse, eller som fiender som vi forsøker å overvinne. Denne måten å forholde seg til tilværelsen på, kalles i buddhismen for rundgang samsara - og er uungåelig forbundet med frustrasjon og lidel­se.

DET ENDELIGE MÅL - NIRVANA

Buddhismen peker imidlertid også på en annen dimensjon av livet som åpner seg for oss når sinnets opplevelse av verden ikke lenger er dominert av forvirring og negative følelser. Denne dimensjonen kalles ofte nir­vana. Nirvana innebærer en tilstand som er en fullstendig og varig oppfyllelse av våre dypeste lengsler og behov og som er helt for­skjellig fra de foranderlige og betingede sinnstilstander vi vanligvis opplever.

Denne tilstanden oppleves i livet samtidig som den ikke forsvinner ved livets slutt, fordi den i motsetning til alle andre til­stander ikke er underkastet forgjengelighet og død.

HANDLINGERS KONSEKVENS - KARMA

Buddhismen ser på livet som en strøm i stadig forandring. Men ingenting skjer til­feldig. Alt har sine forutsetninger og sine

årsaker. Hendelser i fortiden er med på å be­stemme det som skjer i nåtiden. Denne sammen­hengen mellom alt som hender kan vi observere på mange områder - tydligst kanskje i natu­rens komplekse systemer av årsaker og virk­ninger.

Denne sammenhengen mellom fenomener virker ikke bare i naturen. Også i mennesket selv er det lovmessigheter som bestemmer hvordan vi opplever tilværelsen. Alt hva vi gjør setter sine spor i våre sinn. Om vi handler utifra hat, griskhet og likegyldighet, vil det vi gjør skape angst, utilfredshet og forvirring i oss selv. Om våre handlinger er motivert av kjærlighet, generøsitet og omtanke vil vi legge grunnlaget for et liv fyllt av glede, tilfredshet og mening.

Menneskets personlighet er ikke uforander­lig, men det sinn som ligger til grunn for all opplevelse varer ved og forsvinner ikke med døden. Den lovmessighet som virker i men­nesket gjennom livet fortsetter å virke utover døden og fører til en ny eksistensform hvor resultatene av den enkeltes handlinger fortsetter å virke.

Det sinn som fortsetter etter døden, har også eksistert forut for vårt nåværende liv. Vi opplever således i dette liv resultater av handlinger vi har gjort i tidligere eksi­stensformer.

Dette betyr likevel ikke at fremtiden er fullstendig bestemt av det som er gjort i fortiden. Selvom fortiden skaper muligheter og begrensninger, er det mennesket selv som bestemmer over sitt eget liv. Mennesket har en fri vilje til å handle til beste for seg selv og andre utifra de ressurser det har. Samtidig har mennesket muligheten til å bes­temme sitt liv i fremtiden gjennom de hand­linger det gjør nå.

Meningen med Buddhas lære er ikke å forklare tilværelsen for å kunne slå seg til ro med tingenes tilstand, men tvertimot å forstå livet for å kunne forandre det, for seg selv og for alle andre.

DE FIRE EDLE SANNHETER

Det som gjør buddhismen aktuell for det enkelte mennesket er at den tar utgangspunkt i menneskets situasjon: at vi, stilt overfor livets usikkerhet og forgjengelighet, opple­ver angst, uro og meningsløshet.

Buddhismen peker på en grunn til at vi opplever tilværelsen på denne måten: at vi på grunn av manglende forståelse av hva som fører til virkelig lykke utvikler egoisme og hovmod og søker trygghet i å eie og kontrol­lere.

Buddhas lære viser oss så hva som fører til frihet fra de problemene vi opplever nå: at vi oppgir å klynge oss blindt til det vi opplever som gode ting, at vi lærer å forstå hva som er forbigående tilstander og hva som er virkelig.

Til sist peker Buddha på en vei vi kan gå for å nå en ekte og varig lykke: den hand­lingensvei som går ut på å utvikle etikk, me­ditasjon, og visdom.

ETIKK

Buddhistisk etikk begynner med at vi avstår fra å gjøre handlinger som sårer og skader andre:

1) å ta liv
2) å ta det som ikke er gitt
3) å tale usant
4) å hengi seg til sansenytelse som skader andre
5) å bruke fordummende og sløvende rusmidler

Å avstå fra å ta liv betyr også å avstå fra krig og voldsbruk. Dette understrekes i mange buddhistiske tekster:

Alle skjelver for voldsbruk,
alle har livet kjært:
Sett deg derfor i andres sted og la være å slå eller drepe.

(Dhammapada, v. 130)

Buddhismen understreker respekt overfor alt levende. Dette gjelder ikke bare våre medmennesker, også andre skapninger har krav på å få leve i fred.

Å avstå fra å ta det som ikke er gitt, dreier seg ikke bare om tyveri. Alle former for urettmessig tilegnelse av medmenneskers eiendeler omfattes av dette moralprinsippet. Sansenytelse som skader andre sikter først og fremst til negative handlinger i for­bindelse med sex. Buddhismen oppfordrer til troskap i parforhold. Man bør heller ikke innlede noe seksuelt forhold til noen som al­lerede lever i parforhold.

Usann tale kan føre til mye lidelse for andre. Det er sagt om Buddha, at han sa ikke det som var usant og unyttig. Heller ikke sa han det som sant men unyttig og som var vondt å høre for andre. Men det som var sant og nyttig, selvom det var vondt å høre, det sa han, fordi han hadde medfølelse med menneske­ne.

Bruk av rusmidler kan ikke forenes med ut­vikling av klarhet og sinnsro. Dessuten fører bruk av rusmidler til svekket helse og tanke­kraft hos en selv og til at en på forskjelli­ge måter kan skade andre.

Buddhistisk etikk består ikke bare av å avstå fra det som er ondt. Den innebærer også aktiv omsorg for andre:

Du skal hjelpe
dem som er undertrykt
dem som er forfulgt og i nød
dem som er syke og såret.

(Ratanavali,III,v.43)

Gavmildhet er en meget viktig del av budd­histisk moral. Det vi har må vi dele med andre, med de som mangler det de trenger og som derfor behøver vår hjelp. Vi bør også støtte dem som lever i frivillig fattigdom for å bruke sitt liv til gavnlige handlinger, slik som munker og nonner.

Buddhistisk etikk er begrunnet i med­mennesklighet, ikke i ytre påbud. Et vers fra buddhismens hellige tekster sier:

Slik som en mor
vil verne om sitt barn med sitt eget liv,
slik skal du utvikle et grenseløst hjerte
overfor alle levende vesener.

(Metta Sutta)

MEDITASJON

Buddha oppsummerte en gang sin lære slik:

Hold opp med å gjøre det som er galt
gjør det som er godt,
rens ditt sinn.

(Dhammapada,v. 183)

Meditasjon går ut på å rense sinnet, å motvirke hat, griskhet og forvirring, og istedet utvikle kjærlighet, generøsitet og visdom. på grunn av at vi ikke har innsikt i sinnet og heller ikke har styring på de krefter som virker der, gjør vi handlinger som skader oss selv og andre.

Buddhistisk meditasjon har flere formål:

POSITIVE FØLELSER

Et mål for buddhistisk meditasjon er å få kontroll over ødeleggende krefter i en selv slik at de positive krefter kan få bedre ut­viklingsmuligheter.

Meditasjon med dette mål kan gå ut på å konsentrere sinnet om positive følelser som kjærlighet og medfølelse. Det kan være å ref­lektere over sider ved tilværelsen som f.eks. det at allting er i endring, at ingenting står stille, slik at vi utvikler en mer levende og personlig forståelse av dette.

KLARHET OG SINNSRO

Svært mange av oss opplever at sinnet er fylt av rastløshet, og at vi hele tiden søker nye opplevelser uten noen gang å kunne falle til ro og være tilfreds med det som er her og nå. Et viktig mål for buddhistisk meditasjon er derfor å utvikle en udistrahert, våken oppmerksomhet som gjør oss i stand til å oppleve stillhet og enkelhet, til å kunne å oppleve fullt ut hvert øyeblikk uten å måtte tenke på fortid og fremtid.

FORSKJELLIGE METODER

Det finnes mange former for buddhistisk meditasjon. Man velger en måte å meditere på som er tilpasset ens egen personlighet og ens livssituasjon.

En type meditasjon går ut på å samle sinnets oppmerksomhet om en enkelt ting. En måte å gjøre dette på går ut på å feste opp­merksomheten på fornemmelsen av luft som strømmer inn og ut når en puster. Man sitter avslappet, men uten at man lar kroppen synke sammen. Tanker vil komme og gå. Den medite­rende vil ikke prøve å tvinge tankene vekk, han vil heller ikke analysere tankene eller vurdere dem som gode eller onde. Helt natur­lig vil han la dem komme og gå, til de etter hvert faller til ro av seg selv.

Det er den mediterendes oppmerksomhet om et enkelt objekt som gjør at meditasjonen ikke blir en tilstand av dagdrømmer og tanke­flukt, men en metode til å skjære igjennom sløvhet og distraksjon.

VISDOM

Det endelige mål for buddhistisk medita­sjon er å utvikle selvinnsikt og derigjennom forståelse av den tilværelse man er en del av.

Det at strømmen av tanker i sinnet faller til ro, gjør at man kan begynne å forstå seg selv på en annen måte enn den som er mulig når man bare reflekterer over begreper. En slik umiddelbar forståelse innebærer at en erfarer direkte den tilstand som er selve sinnets natur. Den forandrer samtidig det mennesket som har nådd en slik forståelse. Den forutsetter et åpent, søkende sinn som er klar til å gi slipp på alle slags selvbedrag. Denne måten å utvikle selverkjennelse på, kalles i buddhismen for visdom.

Visdom utvikler seg i sammenheng med medi­tasjon og etisk utvikling. Det siste innebæ­rer at vi kan ikke erfare den tilstand som er sinnets virkelige natur, så lenge vi er domi­nert av hat, griskhet og egoisme. Det å oppleve sinnets virkelige natur - nirvana ­innebærer å ha overvunnet vår egen selvisk­het, slik at vi ikke skiller mellom oss selv og andre.

I buddhismen er oppvåkningen, den tilstan­den Buddha oppnådde, beskrevet som den full­komne visdom og den fullkomne barmhjertighet.

BUDDHISMENS IDEAL

Etisk handling stimulerer åndelig vekst, og åndelig vekst stimulerer etisk handling. Denne tanken har funnet uttrykk i buddhismens ideal om grenselØs kjærlighet overfor alle levende vesener:

Gjennom barmhjertig handling
til gavn for andre
binder han seg til verden.
Og selvom han har nådd den høyeste frihet,
skiller han seg ikke fra et vanlig menneske.

Han har gått bort fra alt som er verdslig,
men har ikke fjernet seg fra verden.
Hans ferd er viet verdens velferd,
fri for verdens feil.

(Ratnagotravibhaga I, vv.70-71)

BUDDHISMENS VEI

Buddhismen kan oppsummeres som en lære som går ut på å søke en tilstand av varig lykke i menneskets egen verden, finne det evige i det foranderlige, finne det hellige i det hver­dagslige. Denne tilstanden er vår egen sanne natur og erfares når hat, griskhet og forvirring slipper taket i oss, når vi overskrider vår vanlige selvsentrerte måte å oppleve verden på. Fordi årsaken til at vi ikke opplever vår sanne natur ligger i oss selv, må vi selv gjøre noe med det som hindrer oss i å oppnå sann lykke. Buddhismen peker på en vei til å oppnå en slik forandring av oss selv.

Denne veien involverer hele mennesket. Den omfatter vårt forhold til våre egne følelser og tanker, til våre medmennesker, til hele den verden vi lever i.

Buddhismen er ikke et system av læreset­ninger som man blir bedt om å tro på. Heller ikke hevder buddhismen å ha monopol på sann­heten eller å være den eneste vei som fører til oppvåkning.

Det buddhismen legger vekt på, er å vise en vei som den enkelte selv kan gå. på denne måten kan vi gjennom egen personlig erfaring nå fram til forståelse av oss selv og livet slik det virkelig er.

Publisert/sist endret: 04 00:00:00.01.2010