Dalai Lama

Hans Hellighet den 14. Dalai Lama er overhode for det det tibetansk folk, både åndelig og verdslig. Han flyktet fra Tibet i 1959 og bor nå i eksil i India og har sitt hovedkvarter i Dharamsala. Han ansees av tibetanerne å være en inkarnasjon av Chenrezig, medfølelsens bodhisattva. Han besøkte Karma Tashi Ling i 1988. Nå er det reist en fredsstupa der for å minnes at han i 1989 fikk Nobels fredspris i Oslo.

H.H. den 14. Dalai Lama

Den 14. Dalai Lama ble født i Amdo i Øst-Tibet den 6. juli 1935 som Tenzin Gyatso i en liten landsby som heter Takster i en fattig bondefamilie. Bare 14 år gammel, den 22. februar 1940 ble han offisielt innsatt som den nye - 14. - Dalai Lama, reinkarnasjonen av den store 13. Dalai Lama, i Lhasa.

Men han startet sin åndelige utdannelse allerede seks år gammel og var utdannet som professor i buddhistisk filosofi da han var 24 år gammel, i 1959, samme år som han måtte flykte over Himalaya-fjellene til India. India ga ham politisk asyl og ga ham generøst et landområde han kunne omgjøre til sitt hovedkvarter i eksil.

Dalai Lama sier selv at han bare er en enkel munk men allikevel har to meget viktige roller å spille. Først og fremst som beskytter for det tibetanske folk og dernest som en åndelig leder og inspirator for mennesker over hele verden. Hans enkle og likeframme væremåte og hans enorme utstråling gjør et sterkt inntrykk på alle som får møte ham.

Han har i mange år reist over hele verden både for å fremme tibetanernes sak og for gi sitt bidrag til at denne kloden skal bli et bedre sted. Han ønsker å fremme toleranse, respekt og dialog mellom de store religionene og sier at "hans religion er vennlighet".

Dalai Lama har skrevet en lang rekke bøker og enda flere bøker er kommet ut basert på hans undervisning eller i samarbeid med ham.

Karma Tashi Ling var sammen med flere andre organisasjoner med på å invitere og arrangere besøkene til Dalai Lama i 1988 og i 2000.

Fredstupaen på Karma Tashi Ling ble innviet 14. juni 2005 til minne om at Dalai Lama fikk Nobels fredspris i 1989.

Publisert/sist endret: 10 00:00:00.08.2007