I dag brukes ordet ”meditasjon” om en lang rekke teknikker av forskjellige typer og for ulike formål. Meditasjonsteknikker kan være knyttet til religiøse tradisjoner eller være mer ”frittstående”, ofte laget av enkeltpersoner som terapeuter o.l. Mange teknikker har kun avslapning og velvære som formål.
I buddhistisk sammenheng brukes meditasjon som en av flere metoder som bør spille sammen for å nå ”Oppvåkning” (Opplysning, Buddhatilstanden). Avslapning og velvære er bra, men i seg selv gir det ingen varig effekt. Den buddhistiske veien tar sikte på en fullstendig transformasjon av et menneske, dvs. oppfylle det høyeste potensial som vi aspirerer til, og meditasjon er et særlig viktig aspekt av denne transformasjonsveien.
Slik sett er det særlig viktig med velprøvede metoder overført innen en tradisjon som har Oppvåkning som mål. Slik overføring av kunnskap, kompetanse og metoder fra opplyste lærere som sikrer at teknikkene er korrekte og overføres riktig, er overmåte viktig for at anvendelsen av teknikkene skal føre til korrekte resultater. Selvkomponerte teknikker gjør ikke nødvendigvis det. Det blir gjerne som de blinde som skal lede de blinde.
Det finnes mange buddhistiske meditasjonsteknikker, men de kan alle grupperes i to hovedkategorier: 1. Shamata (på tibetansk kalt ”Shine”) stillhetsmeditasjon eller ”falle til ro-meditasjon”. Her er hovedfokuset å roe sinnet ned slik at man blir i stand til å kunne betrakte seg selv og sine egne tanker, følelser og opplevelser med større likevekt og aksept. Dette er grunnleggende for å kunne gå videre inn i 2. Vipashyana (på tibetansk kalt "Lhatong"), eller det som kalles "innsiktsmeditasjon". Her nøyer du deg ikke bare med å se på tanker, følelser og opplevelser og hvile i det, men du ser nærmere etter og forsøker å trenge dypere inn i disse fenomenenes natur. Det er en mer aktiv og reflekterende tilnærming.
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn avholder kurs i meditasjon for såvel nybegynnere som viderekomne. Grunnstammen i undervisningstilbudet er basert på en kombinasjon av innføringskurs og praksiskvelder som er ment å styrke ens egen praksis.
Faste innføringskurs og praksiskvelder:
Vi anbefaler sterkt alle nye som er seriøst interessert i å komme i gang med en buddhistisk praksis å begynne med Grunnkurset. Det avholdes ca. to ganger pr. semester og går over 6 kvelder samt en helg.
Etter dette anbefales det å fortsette på den ene praksiskvelden med det som kalles Stille meditasjon/Shine. Dette foregår for tiden på tirsdager fra klokken 1900-2100 og består av felles stille meditasjon og noe undervisning og diskusjon.
Når man har praktisert dette en tid vil neste trinn være å ta et Mahayanakurs som går over en periode på ca 10-12 kvelder.
Deretter kan man delta på Mahayana praksiskvelder på torsdager fra klokken 1900-2100. Her er det også både meditasjon og undervisning/diskusjon.
Når man er vel etablert med en denne praksisen og man ønsker å gå videre kan man ta Vajrayanakurset.
Etter å ha gjennomført dette kursopplegget er det mulig å bli med på den tredje praksiskvelden med fokus på Chenrezig-meditasjon og undervisning/diskusjon. Denne går på onsdager fra klokken 1900-2100.
Det er ikke noe poeng i seg selv å "skynde seg gjennom trinnene". Det er kun modningsprossesen som teller hvis man ønsker å gjøre åndelig framgang.
Flere av Karma Tashi Lings medlemmer er også autoriserte til å undervise i meditasjon for nybegynnere. Her er fokus på å lære metoder for Stille meditasjon/Shine og generelle prinsipper og retningslinjer for hvordan man bør tilnærme seg meditasjon og indre arbeid.