Bhutan - eventyrlandet

Deler av Bernardo Bertoluccis film "Lille Buddha" er filmet i Bhutan. Landet har vakker og storslagen natur.  Befolkningen er usedvanlig hyggelig og gjestfri. Her finnes ikke trafikkkaos og TV, men det påstås at det finnes "yetier" - avskyelige snømenn. Er dette Shang-ri-la eller et feudalt middealderrike? Hvilken framtid går det lille fjellandet i møte? Fra Bodhibladet 2/1994.

Av Olav Nyhus

Flyet setter nesen nedover og kjører slalom mellom fjellveggene i den den trange Paro-dalen. Nedflyvningen til Bhutans eneste flyplass er en spennende opplevelse selv om man ikke lider av flyskrekk. Det eneste flyet til Druk Air-selskapet lander på landets eneste flyplass. En drøm har gått i oppfyllelse. Endelig er jeg i Bhutan eller "Druk yul" - Dragens rike, som det heter på bhutanesisk.

To timer med buss og vi er i Thimpu, hovedstaden med rundt 20 000 innbyggere. Thimpu ligger på 2400 meters høyde nede i en dalbunn. Det er på høyde med Galdehøpiggen - men nærmest for lavland å regne i Bhutan.

Jeg blir hilst velkommen av familien som har invitert meg. Velkomstdrikken er noe spesiell:  Egg, cottagecheese og hvitløk kokt i hjemmelaget risbrennevin.... Så drar vi avsted til Thimpu Tsechu-festivalen - den årlige tradisjonelle festivalen med maskedansere.

Nasjonaldrakter og bueskyting
Alle er kledd til fest. Bhutaneserne vet å sette farge på tilværelsen. De vakre bhutanesiske jentene er alle kledd i sine praktfulle nasjonaldrakter. I hvert bhutanesisk hjem finnes en vevstol; her veves drakter til hverdag og fest - noen av dem er de rene mesterverker. Nasjonaldrakten skal bæres av alle, det har kongen bestemt.
De maskerte danserne hvirlver omkring i borggården. Danserne bærer masker av de åtte aspekter av Guru Rinpoche: Med sine dansetrinn og kostymer maler de frem historiske dramaer om helgener og konger, guder og demoner, legender om den gangen buddhismen kom til Bhutan. De hundre fredelige og vrede guddommers danser framføres også. Det er egentlig ikke snakk om guddommer her, de fredelige og vrede ansiktene i forskjellige farger er en framstilling av visjoner som framtrer i mellomtilstanden etter døden, ved å bli godt kjent med disse formene i dette livet er det lettere å gjenkjenne dem som projeksjoner av en selv i mellomtilstanden etter døden.

Dansene foregår inne i borggården til Thimpu Dzong. En dzong er en kombinasjon av administrasjonssenter, kloster og festning. Arkitekturen er meget fascinerende, med masser av utskjæringer og rosemalinger. De fleste av husene i Thimpu er bygd i den samme rike og ornamenterte stil. Klostrene og de offentlige bygningene er ekstra forseggjorte.

Regjeringen har påbudt at alle nybygg - fra hoteller til bensinstasjoner - skal bygges i tradisjonell stil. Man vil gardere seg mot den arkitektoniske katastrofen som har hjemsøkt så mange land i den tredje verden.

Munker med klovnemasker underholder i pausene mellom de seriøse dansene. Et lite stykke unna er det også satt opp masse boder med masse spill og ablegøyer. Hele plassen syder av liv og markedsstemning. Bueskyting er nasjonalsporten, og dyrkes lidenskapelig her, ved en hver festival er bueskytterkonkurranser en selvsagt ingrediens.

Parodalen
Neste dag går turen til Paro Taksang - et kloster som er  Bhutans nasjonalhelligdom og målet for mange pilgrimsreiser. Taksang betyr "tigerens hule", det navnet har stedet  fått med rette. I følge legenden så fløy Guru Rinpoche hit opp på ryggen av en tiger. Her manifesterte Guru Rinpoche seg som Guru Dorje Trollo og overvant de åtte klasser av demoner som sto i veien for utbredelsen av Dharma. Klosteret ligger på en hylle høyt oppe på en 1000 meter høy loddrett fjellvegg, og er bare tilgjengelig ved en sti som ikke egner seg for de som lider av høydeskrekk! Det er ganske utrolig at noen kan ha bygd et kloster her oppe. Den første delen av stien er meget bratt, 1500 meter stigning over seks kilometers avstand. Landskapet kan minne litt om norske dalfører, med barskog bratte dalsider.

I Parodalen ligger også Kyichu Lhakang, som opprinnelig ble bygd av Kong Songtsen Gampo. I det opprinnelige tempelet finnes en statue av Jowo; Matreya som er helt lik Jowo i Lhasa. Atmosfæren i tempelet er helt særegen, her kan man virkelig fornemme fortidens store mestre - det er som om tiden står stille her inne, som om Jowostatuen ser på deg og smiler...

Der hvor Paro Dzong ligger i dag, lå det opprinnelig et tempel bygd av Guru Rinpoche i det tiende århundre. Det heter seg at temlet ble bygd av menn om dagen og av ånder og guder om natten. Ovenfor Paro Dzong ligger et stort vakttårn som i dag rommer Bhutans nasjonalmuseum. Her finner man alt fra statuer og thankaer til frimerker, mynter og våpen. I kjelleren har de til og med et "hesteegg"!  En gang i tiden sies det at det fantes hester som la egg!

I Parodalen finner vi også Thangthong Gyalpos stupa, en tre etasjes struktur som rommer frescomalerier innvendig. Thangtong Gyalpo var en tibetansk mester som "fant opp" hengebroer båret av jernlenker, derfor ser man ham ofte avbildet med en lenke i hånden. En av broene han bygde fantes for inntil noen år siden ved huset hans lenger nede i Parodalen, men den har nå blitt tatt av flommen. Den opprinnelige jernlenken finnes i dag utenfor nasjonalmuseet.

Et religiøst og gjestfritt folk
Østover med lokalbuss. På det første fjellpasset står det en stupa, busssjåføren kjører  tre ganger rundt stupaen som et tegn på respekt. Jeg er eneste utlending på bussen. Turistene blir kjørt rundt i spesielle luksusbusser, men så betaler de også 250 dollar dagen. Jeg ble invitert hit av en bhutanesisk familie som deres gjest og slipper svært billig fra det. (20 dollar for visa) Bare 2500 turister slipper inn hvert år, regjeringen ønsker å bekytte landets sårbare kultur mot masseturisme. Så møter en heller ikke suverniselgere, tiggere og pengevekslere her. Barna sier ikke "Give me one rupee", i stedet sier de "Good morning, sir" eller "Good afternoon, sir".

Etter to dagers ferd over  fjellpass dekket med snø og ned i fruktbare daler med rismarker og bananpalmer er bussen endelig framme i Bhumthang-dalen som ligger midt inne i landet. De reisende kommer inn på "rutebilkafeen" for å varme seg. Varm smør-te er populært! Et glass rom varmer også godt etter turen ned fra iskalde fjellpass. Et bhutanesisk måltid kan være en sterk opplevelse - chilipepper er faktisk den viktigste grønnsaken. Den første dagen trodde jeg at hustakene var rødmalte, men rødfargen viste seg å være chilipepper som lå til tørk på takene...

Bhumtang er et vakkert sted; rødbrune bokhveteåkre, grønne enger og gule byggåkre. Åskammene har blitt dekket av snø i løpet av natten. Hver gang jeg går forbi "rutebilkafeen" blir jeg invitert inn for en drink eller et måltid. I andre land i denne delen av verden er det ofte mange som prøver å flå turistene, men i her opplevde jeg det omvendte:  Jeg fikk ikke lov å betale for meg!  Bhutaneserne er et meget gjestfritt og avslappet folkeslag. Ikke mye stressymptomer her.  Religionen setter sitt tydelige preg på dette landet, religionen er vevd inn i  karakteren og hvedagslivet til disse vennlige og gjesfrie menneskene. Deres religionspraksis virker ikke streng og fanatisk. De elsker humor og ablegøyer.

Neste dag gikk turen opp til Tharpa Ling, et kloster som ble bygget av Longchenpa og ligger i 4000 metes høyde. Bratt oppstigning, men for en herlig utsikt. Her har ikke mye forandret seg på 1000 år. På veien opp hit  passerte jeg flere bøndene som pløyde med okse og treplog. Byggt ble tresket på "gamlemåten" - ved å slå det med to stokker bundet sammen med et tau. I klosteret jeg ble mottatt med stor gjestfrihet. Klosterets abbed syns det var stor stas å få besøk av en utlending som snakket tibetansk. Han tilbød meg et rom og gav meg mat, forøvrig den beste tsampa jeg har spist noen gang, og foreslo at jeg skulle komme tilbake senere og tilbringe noen måneder der. Klosteret har også et studiesenter og et retreatsenter, ovenfor Nyingmapaklosteret ligger er Drukpa Kagyukloster. Abbeden viste meg fotavtrykk der hvor Guru Rinpoche hadde landet når han kom ridende hit på en tiger. Herifra kan en se fjellene i Tibet og også fjellene i Arunchal Pradesh i øst og Assam i sør. Stedet er bare helt fantastisk,  jeg ville flytte dit i morgen hvis jeg hadde oppholdstillatelse og understøttelse!

Neste dag gikk jeg meg vill i skogen og nådde fram til landsbyen lenge etter mørkets frambrudd. En ganske svett opplevelse!  Det er mye bjørn her, mine venner i  Thimpu hadde advart mot å gå alene i skogen. I ukeavisen Kunsel - Bhutans eneste avis - hadde jeg lest om mennesker som var blitt angrepet av slagbjørn. Det påståes også at det er yetier - "avskyelige snømenn" - i skogene her. Jeg møtte ingen! Det var godt å komme tilbake til det trivelige landsbyherberget!

Landsbyherberget ble drevet av en tibetaner som hadde flyktet hit da kineserne invaderte Tibet. Pensjonsprisen lå litt i overkant av en norsk tikrone om dagen. Den gamle bestemoren satt alltid med en bønnekrans i hånden og mumlet bønner. Hver gang jeg kom inn på kjøkkenet smilte hun alltid like tannløst og hjertelig.

I Bhumthang finner en Khurje Lhakang. Legenden forteller at en konge som levde på åttehundretallet, Sindu Raja, i raseri over mangel på lykke i krigførsel, ødela flere Bøntempler. Bøngudene straffet ham ved å kaste en uhelbredelig sykdom på ham. Ingen leger eller magikere kunne helbrede ham. Han sendte bud på Guru Rinpoche som  helbredet ham. I takknemlighet gikk han over til buddhismen og bygde flere templer. Khurje Lhakang var det første av disse.I Khurje. Like ved Khurje ligger Jhampe Lhakang bygd av Songtsen Gampo, også her finnes en Jowostatue. En halv dagsmarsj lenger opp i dalen ligger Guru Shukdra som er en hule hvor Guru Rinpoche har meditert. Flere steder i dalen kan man se fotavtrykk etter Guru Rinpoche i fjellet.

Den store mester og tertøn Pema Lingpa levde også i Bhumthang. Han fant mange termaer i Bhumthangdalen. (Terma er  Dharmainstuksjoner eller gjenstander gjemt av Guru Rinpoche for å bli gjennfunnet av framtidige inkarnasjoner av hans nærmeste disipler. Tertøn kalles den som finner Termaer.) Thamdin Lhakang var bygd av Pema Lingpa. Hele Bhumthangdalen er som et rent land. Lenger øst i Bhutan ligger Møngar Singe Dzong hvor Yeshe Tsogyal tilbrakte mange år i retreat.

Jeg har her nevnt de viktigste  hellige steder i Bhutan. Landet er fullt av store og små pilgrimssteder. Det er ikke for ingen ting at det kalles de hundre tusen Dakiniers land. Overalt finner en små stupaer. Oppe på fjellsidene ligger det retreathus. Går du langs en bekk er det ganske sikkert at du kommer forbi et vanndrevet bønnehjul! Til og med boksen som Thimpus trafikkonstabel står i er dekorert med en dobbeldorje!

Modernisering og tradisjon
De fleste yngre bhutanesere snakker engelsk. Til og med i avsidesliggende landsbyer er det skoler hvor det blir undervist på engelsk. En del bhutanesere har vært i utlandet for å ta utdannelse eller delta i konferanser. Jeg traff en som hadde møtt Fidel Castro på de alliansefrie staters konferanse. "Castro var veldig stor, å handhilse på ham var som å stikke handa ned i ei postkasse", sa han. Jeg traff også noen som hadde vært i Norge for å lære skogforvaltning.

Når statstjenestemenn har vært i utlandet må de ta  to ukers kurs for å gjenoppfriske nasjonal skikk og bruk og  kultur. Bruttonasjonallykken er viktigere enn bruttonasjonalproduktet, sier Kong Jigme Singe Wangchuk. Modernisering har funnet sted; skoler, sykehus, kraftverk og veier har blitt bygd ut. Men kongen ønsker at materielt framskritt må foregå i et kontrollert tempo. Ukontrollert materielt fremskritt er ikke nødvendigvis veien til lykke og harmoni.

Regjeringen har bestemt at alle skal gå med nasjonaldrakt og følge bhutanesisk kultur og tradisjon. Dette påbudet  har ført til sterke protester blant de etniske nepalesere  som befolker den sørlige delen av landet. De har organisert en politisk motstandsbevegelse. Det har pågått kamper mellom regjeringsstyrker og nepaleske opprørere. Overgrep har funnet sted fra begge sider. Mange nepalesere har flyktet til Nepal. Det er altså ikke bare fred og idyll i det lille fjellandet. Her som så mange andre steder i verden er det fare for at etnisk konflikt skal komme til å rive en tradisjonell kultur i stykker.

Druk Air lander i Kathmandu i Nepal, ingen idyll å bli overrent av en flokk masete taxisjfører og bærere utenfor flyplassen. Kultursjokk - fra dragens rike til masseturismens tidsalder på en halv time...

Fakta om Bhutan:
 
Folketall:         1.500.000
Flateinnhold:    46.620 km2 Landet er på størrelse med Sveits.
Styreform:       Monarki. Konge og regjering styrer. Rådgivende nasjonalforsamling møtes to ganger i året. Politiske partier er ikke tillatt.
Religion:          Vajrayanabuddhisme ("tibetansk buddhisme"), shamanisme på isolerte steder, hinduisme i sør.
Økonomi:        Jordbrukøkonomi. Ris,bygg,mais, bokhvete og poteter er de vanligste vekster. I sør dyrkes tropiske frukter. Landet har stort potensiale for vannkraftutbygging.
Klima:            Fra permante isbreer i fjellene på grensen til Tibet til tropiske regnskoger i sør. Meget store variasjoner i landskap, flora og fauna.
 

Publisert/sist endret: 14 00:00:00.09.2007