Chenresig

Chenrezig er alle Buddhaers iboende medfølelse. Meditasjonen på Chenrezig er en meget sentral praksis som introduseres på Vajrayana-trinnet i Karma Tashi Lings kurssystem. Hensikten med denne metoden er å vekke den iboende medfølelsen som ligger latent i alle vesener. Det er en av de raskeste måtene å nå Oppvåkningen på.

Innenfor tibetansk buddhisme er buddhaformen Chenrezig kjent for å være uttrykket for alle opplyste veseners medfølelse. På sanskrit heter denne formen Avalokiteshvara, som også er en jordisk bodhisattva og manifestasjonen av den selvfødte, evige Buddha Amitabha (tib. Øpame). Han sies å vokte denne verden i tidsrommet mellom den historiske Sakyamuni Buddha  og den framtidige Buddha, Maitreya.

I henhold til legenden tok Chenrezig et løfte om at han ikke ville hvile før han hadde frigjort alle vesener i alle verdner hvor lidelse finnes. Etter å ha virket uavlatelig for dette formål i svært lang tid, så han utover og oppdaget at det fremdeles var uttallige vesener som ennå ikke var frigjort. Da han forstod det ble han så deprimert at hans hode sprengtes i tusen biter. Amitabha Buddha satte bitene i sammen igjen til en kropp med mange armer og hoder, slik at Chenrezig kunne arbeide med en myriade av vesener på samme tid. Derfor er Chenrezig noen ganger visualisert med elleve hoder og tusen armer.

Chenrezig er sannsynligvis den mest populære Buddhaformen, nest etter den historiske Buddha – han er elsket i hele den buddhistiske verden. Han er kjent under ulike navn i forskjellige buddhistiske land: Avalokiteshvara i India, som Kuan-yin i China og Kannon i Japan.

Som Chenrezig er han i Tibet oppfattet som Tibets spesielle beskytter og innen alle grener innen den tibetanske buddhismen er meditasjonen på ham regnet som viktig. Kong Songsen Gampo, som levde på 600-tallet, blir sett på som en utstråling av Chenrezig og noen av de mest respekterte meditasjonsmestrene som Dalai Lama og Karmapa, som ansees for å være levende buddhaer, sees også på som utstrålinger av Chenrezig.

Når som helst vi gir uttrykk for medfølelse, når vi føler kjærlighet for noen, opplever vi en tilstand av sinnets renhet som er Chenrezigs vesen. Selv om vi ikke er så konstant medfølende som noen av de fremste meditasjonsmestrene, sier de tibetanske lamaene at vi alle deler – i vår grunn-natur – den grenseløse medfølelse og visdom som ikke er forskjellig fra Chenrezig eller disse meditasjonsmestrene.

Kanskje er det vanskelig for oss å tro at vi egentlig ikke er forskjellig fra Chenrezig, men ved å lære om medfølelsens natur, lære om Chenrezig og gjenta hans mantra: Om Mani Padme Hum, og har som aspirasjon å bli lik ham, ja faktisk ved å late som om vi er det, og bli klar over og utvikler medfølelse i våre egne liv, vil vi til sist – det forteller lamaene oss – våkne opp og bli vise og medfølende buddhaer.

Publisert/sist endret: 30 00:00:00.12.2007