|
||||
|
Home > De seks verdener Artikkel De seks verdener- om karmabegrepet i buddhismen. Fra Bodhibladet 3-1994
De seks verdener er nært forbundet med begerepene om karma og gjenfødsel, samsara og Livets hjul. De seks verdener kan både sees på som ulike "steder" man kan bli født i når dette livet er slutt, men det kan også sees på som ulike typer situasjoner også i dette livet.
Av Olav Nyhus
Buddhismen regner med seks verdener: gudeverdenen, halvgudeverdenen,
menneskeverdenen, dyreverdenen, åndeverdenen og helvetesverdenen. Disse
seks verdener utgjør samsara
- den betingede eksistens - livshjulet som alle vandrer i. Alle som vandrer i
disse seks verdener opplever lidelse. Noen
ganger opplever vi lykkens høyder og vi blir tilknyttet denne tilstanden. Men
all lykke er betinget, alle betingelser er sammensatte, og alt som er sammensatt
er forgjengelig. Når betingelsene for vår lykke faller fra hverandre,
opplever vi lidelse fordi vi hadde tilknyttet oss den forgjengelige lykketilstanden.
Det sies at en av de største lidelser som finnes er den en gud opplever når han
dør og faller ned i en lavere verden. Dette kan også sees som en allegori til
endel situasjoner i dagliglivet vårt. I buddhistiske tekster finnes
detaljerte beskrivelser av de forskjellige verdener. Helvete er den verden som er fylt av konstant
og uutholdelig lidelse. Det beskrives mange forskjellige typer helveter,
hovedsaklig de varme og kalde helveter. Felles for alle disse helvetesverdener
er at de som har blitt født der, opplever ekstreme lidelser. I de varme
helveter oppleves en intens klaustrofobi; jorden består av glødende metall,
elvene er fylt med smeltet jern, himmelen er fylt med gnister og ild. I de
kalde helveter er alt dypfrosset, man vandrer alene i snøstormer og isørkner.
I helvete er det fullt av vesener som torturer dem som er blitt gjenfødt der. De
som blir reinkarnert i
helvete, blir hengende i denne tilstanden i meget lang tid , men ikke til evig tid. Når deres negative karma er uttømt, vil de bli
reinkarnert i en av de andre verdener. Helvetesverdenen
og dens torturister er ofrenes mentale projeksjoner. Helvete er ikke et
"sted", det er ikke konkret, matriell virkelighet, men en mental
tilstand av ekstrem paranoia som manifester seg for personen som opplever
det, i form av marerittliknende hallusinasjoner. "Hvem har skapt
jorden av glødenende jern? Hvor har flammehavene sitt utspring? Buddha har
sagt at disse og liknende fenomer av skapt av negative tanker." (Fra Bodhicaryaavatara.)
Helvete
blir ikke sett på som en straff som er tildelt av en kraft eller gud utenfor
sinnet til den som “havner” der. Helvetesopplevelsene er forårsaket av
den karma som personen
som opplever det, har akkumulert i fortiden. For å forstå karmabegrepet og
forestillingene om de seks verdener, er det viktig å skjønne at buddhismen
ikke opererer med begreper som synd, skyld og straff. Buddhismen analyserer
de dypeste årsakene til lidelse og finner at dette er troen på et ego,
eller et selv, som universets sentrum. Ego-fikseringen er ikke forårsaket
av iboende ondskap, men har sin rot i uvitenhet
- at de vesener som vandrer i samsara ikke erkjenner sinnets egentlige natur. For å oppnå frihet fra karma og
lidelse må man erkjenne denne egentlige natur. Buddhismen er en metode for
å oppnå erkjennelse av sinnets egentlige natur. Alle de ulike buddhistiske
retninger har dette til felles. Metodene kan være ulike, men målet er det
samme. Å
ikke erkjenne sinnets egentlige natur, er den helt grunnleggende uvitenhet. Basert
på denne oppstår dumhet, hat og begjær og basert på disse tre igjen oppstår
tusener av forskjellige følelser og tanker som former våre mentale
vanemønstre. All karma skapes av tankene våre. Talen og kroppen er sinnets
lydige tjenere - vi sier og gjør ingenting uten at sinnet har "gitt
ordre" om det. En person som akkumulerer negative tanker og utfører
negative handlinger, bygger opp en negativ oppfatning av verden - han eller
hun produserer negativ karma. Når de negative tankene gir seg utrykk i ord
og handling, lagres et mer intenst karmisk inntrykk i bevisstheten. Handlinger
utført med kropp eller tale skaper et sterkere inntrykk enn bare tanker og
følelser alene. Buddhismen
regner dumhet, hat og begjær som de mest grunnleggende negative tanke- og
følelsesmønstre. Medfølelse, kjærlighet og hengivenhet er positive
følelsesmønstre. Hvis man akkumulerer disse mønstre og handler ut fra dem,
skaper man positiv karma. Karma er mentale vaner, vår totale psykologiske
make-up og funksjonsmåte. Gjenfødelse i de seks verdener er forårsaket av
bestemte følelsesmessige mønstre. Gjenfødelse
i helvete er forårsaket av akkumulasjon av hat og aggresjon. I buddhismen
regnes det å ta liv som en meget negativ handling. Drap utført med hat og
raseri som drivkraft skaper et meget negativt inntrykk i sinnet, og det er
denne akkumulasjonen av hat og aggressive handlinger som i et senere liv
manifester seg som de totalt paranoide hallusinasjoner som helvetesverdenen
består av. For den som opplever et mareritt, er det virkelig nok, men så fort
denne personen våkner fra sin drøm, erkjenner han at det ikke var virkelighet.
I følge buddhistsk dybdepsykologi er drømmene et produkt av de tanker og
følelser som vi akkumulerer i våken tilstand, marerittdrømmer er
forårsaket av negative tanker, følelser og opplevelser. Helvetesopplevelsene
ansees altså ikke for å være konkret virkelighet bestående av de fem elementer
(jord, vann, ild, luft og rom). De er mer å sammenlikne med et meget langt og
intenst mareritt. Helvete er ikke et "sted" som er skapt av noen
andre for å "straffe" oss for synder vi har begått, det er helt og
fullt en projeksjon av negativ karma skapt av hat og aggressjon. Gjenfødsel i de øvrige "verdener" er
også forårsaket av karma og har sine respektive følelsesmønstre som drivkraft.
Handlinger som tyveri, ran og bedrag utført med grådighet, begjær og gjerrighet
som drivkraft, leder til gjenfødelse i de utsultede ånders verden. Dumhet og
sløvhet leder til gjenfødelse i dyreverdenen. Gode handlinger motivert av
begjær fører til gjenfødelse som menneske. Gode handlinger motivert av
misunnelse gjør at man blir gjenfødt som halvgud (sanskrit asura, tilsvarer det gammelnorske
"jotne"). Positive gjerninger motivert av stolthet fører til gjenfødelse
i menneskeverdenen eller i gudeverdenene. Positive handlinger i seg selv
er ikke tilstrekkelige for å nå befrielsen fra livshjulet, den betingede eksistens.
Alle disse tilstandene er betingede av karma. Kun ved å erkjenne at egoet er
en illusjon, ved å erkjenne sinnets egentlige natur - kan en nå oppvåkningen
- nirvana. Nirvana er ikke å
forstå som utslokning, men som full realisering av sinnets totale potensiale
- et potensiale vi til vanlig bare bruker en svært begrenset del av. De
seks verdener finner vi også igjen i vår menneskeverden. Krigsofre i Rwanda
eller Jugoslavia opplever et helvete på jorda, et helvete skapt av hat og
aggresjon. Mennesker som lever i stor luksus og har et fredelig og tilfredsstillende
liv, opplever en slags gudeverden. I vårt eget sinn opplever vi også de seks
verdener. En person som er meget hatefull og bitter, eller agressiv og sint
opplever sine ubehagelige tanker som et slags privat helvete, og dette gir seg
også utslag i stadige problemer i forhold til andre mennesker. Hvis disse
tendensene utvikler seg uhemmet, kan personen bli mentalt syk, og sinnet
begynner å produsere hallusinasjoner og paranoide vrangforestillinger. Paranoia
og aggresjon er nær forbundet. En paranoid persons negative verdensbilde er
forsåvidt et speilbilde av hans indre aggresjoner. Helvete behøver ikke å
være et annet sted eller i et annet liv; de fleste av oss har vel opplevd et
indre helvete i forbindelse med hat og aggresjon. "Man blir så sint at
man gnistrer..." Hat og aggresjon kan også føre til at vårt forhold til
andre mennesker blir til et helvete. Så lenge det finnes hat og agressjon, vil
det også finnes forskjellige nivåer av helvetsopplevelser. En
yogi som har brukt hele livet på intensiv meditasjonspraksis og en handelsmann
eller en bonde vil som regel ha svært varierende forståelse av hva karma og de
seks verdener er for noe. For en vanlig lekmann vil kanskje helvete fortone
seg som et konkret sted langt under jorden, et sted hvor de som har dårlig karma må lide i lang tid. Mange
lekmenn vil også oppfatte Buddha som en gud, be bønner og ofre oljelamper og
røkelse for at Buddha skal hjelpe dem. Lekfolks oppfatninger er ofte preget av
før-buddhistisk shamanistisk religion. En lærd buddhist vil ha en dypere
teoretisk innsikt i karmabegrepet, og dermed forstå at himmel og helvete er
mentale tilstander, men at det oppleves som høyst virkelig for dem som befinner
seg i disse fastlåste tilstandene. Felles for lekmannen og den lærde er at
begge tror at negative handlinger leder til lidelse og at positive handlinger
er veien til harmoni og visdom. Buddhismen
er en dybdepsykologisk metode, en filosofi og en levemåte. Den er meget
mangfoldig, og på sine høyere nivåer overskrider den det tradisjonelle
religionsbegrepet. Som nevnt er de folkelige former for religionsutøvelse til
dels naivistiske, men lærde buddhister ser ikke på dette som noe galt; alt som
skaper positive inntrykk i sinnet er et skritt på veien mot høyere
erkjennelse. Å utøve gode handlinger med hengivenhet og entusiasme er
vesentlig for enhver åndelig utvikling. En person kan vanskelig utvikle seg
ved kjølige intellektuelle spekulasjoner alene. Buddhismen legger stor vekt
på medfølelse og kjærlighet. Alle vesener har en eller annen gang i et
tidligere liv vært våre mødre, heter det. Derfor skal man prøve å vise den samme
omtanke og omsorg overfor alle. Uansett om en tror på et liv etter dette eller
ikke, så er det vel lite tvil om at det ville bli mindre helvete på jorden og
i hverdagen hvis flere tenkte på denne måten. Publisert/sist endret: 13 00:00:00.08.2007 |
|||