Den 16. Gyalwa Karmapa

Den 16. Gyalwa Karma levde fra 1924-1981. Han var en av de aller fremste lamaene i sin tid og var overhode for Karma Kagyu-tradisjonen som Karma Tashi Ling buddhistsamfunn tilhører. Han besøkte Norge to ganger: I desember 1974 og i juli/august 1977.

Den 16. Gyalwa Karmapa – Rangjung Rikpe Dorje – ble født i Denkhok i Derge-provinsen i Øst-Tibet. Han var sønnen i en edel familie som het Athup. Moren hans var blitt fortalt av flere høytstående lamaer i Derge at hun ville føde en sønn som var en stor bodhisattva. Hun dro derfor til en hellig hule som en gang var blitt brukt av Guru Rinpoche, hvor hun oppholdt seg til fødselen nærmet seg. Hun var i følge med en khenpo, som instruerte henne i å gjøre renselses-seremonier. Det ble sagt at på et tidspunkt nær fødselen forsvant den framtidige Karmapa fra livmoren hennes en hel dag. Men den dagen hun skulle føde var magen hennes stor som vanlig og hun ga raskt fødsel til denne store bodhisattvaen. De som var til stede hørte at han sa til moren at han ville reise av gårde.

Detaljene rundt fødselen stemte overens med dem som hans forgjenger den 15. Karmapa hadde skrevet ned og overlatt til sin attendant Jampal Tsultrim. Sistnevnte overlot brevet til ledelsen av Tsurphu-klosteret, som da spurte Tai Situ Rinpoche, Beru Khyentse og Jamgön Kongtrul Rinpoche om å klargjøre noen av punktene. En leteekspedisjon kom til slutt fram til stedet og fant den nye inkarnasjonen. Den 11. Tai Situ Rinpoche forsto raskt at dette var den nye inkarnasjonen av Gyalwa Karmapa og ønsket å få det bekreftet av H.H. Dalai Lama.

Karmapa ble først ordinert til munk og tok så bodhisattva-løftene fra Tai Situpa og Jamgøn Kontrul Rinpoche, som hadde vært de fremste elevene til den forrige Karmapa. Til slutt fikk de også bekreftelsen fra H.H. Dalai Lama.

Da han var åtte år gammel og fremdeles oppholdt seg i Derge, mottok han den sorte vajra-kronen og de seremonielle robene fra Karmapa og som var blitt bragt dit fra Tsurphu. På veien til Palpung-klosteret stoppet han og besøkte og velsignet trykkeriet i Derge, en antydning om at han ville utgi den buddhistiske kanon i India. Tai Situapa gjeninnsatte ham som den 16. Karmapa og fulgte ham den lange veien til Tsurphu hvor den nye inkarnasjonen ble ønsket velkommen av Goshir Gyaltsap Rinpoche, Jamgön Kontrul Rinpoche og Nenang Pawo Rinpoche.

Raskt etter sin ankomst til Tsurphu ble den 16. Karmapa mottatt av den 13. Dalai Lama som utførte hårkuttingsseremonien. Da han gjorde det hadde Dalai Lama en visjon av den alltid tilstedeværende vajrakronen over Karmapas hode.

Etter denne seremonien ble Karmapa offisielt innsatt på sitt hovedsete Tsurphu av Tai Situpa og overhodet for Drukpa Kagyu-tradisjonen. Han mottok så den fulle Kagyu-transmisjonen fra Tai Situpa Pema Wangchuk Gyalpo og Jamgön Kongtrul Palden Öser. Den 16. Karmapa studerte deretter mange sutrayana-tekster med Gangkar Rinpoche og tantrisk undervisning med Khyentse Rinpoche. Han mottok Mahamudra-transmisjonen (utpeking av sinnets natur) fra Jamgön Kongtrul Palden Khyentse Öser og mange andre store mestre på den tiden. Karmapa besøkte så Lithang Pangphuk-klosteret, hvor det ble sagt at han – i overensstemmelse med tradisjonen om Karmapa og deres ufattelige aktiviteter – hadde etterlatt seg fotavtrykk i solid stein.

Mellom 1941 og 1944 tilbragte den unge Karmapa mye tid i retreat i Tsurphu-klosteret, som ble utvidet på denne tiden. I 1944 begynte Karmapa å styrke forbindelsene med de nærliggende buddhistiske landene i Himalaya-regionen i tillegg til India. Mens han var på pilegrimsreise i det sørlige Tibet, aksepterte han en invitasjon fra Jigme Dorje Wangchuk – kongen av Bhutan – til å besøke landet, og Karmapa og hans følge besøkte Bumthang og andre områder i Bhutan og deltok i mange religiøse aktiviteter.

I 1947 fortsatte Karmapa sin pilegrimsreise til Nepal, India og Sikkim og besøkte alle de viktigste stedene forbundet med Buddhas liv: Lumbini – akkurat på Nepalsiden av grensen mot India og hvor Buddha var blitt født, Sarnath – hvor Buddha først hadde undervist, og Bodhgaya – stedet hvor Buddha hadde nådd oppvåkningen. Året etter, etter å ha reist gjennom Kinnaur i Nord-India og Purang for å besøke Kailash-fjellet, vendte Karmapa tilbake til Tsurphu-klosteret.

Sammen med Dalai Lama og andre høye lamaer fra Tibet besøkte Karmapa Kina i 1954. På tilbakeveien til Tibet stoppet Karmapa i mange klostre langs reiseruten i Øst-Tibet. To år senere reiste han og hans følge til Sikkim og fortsatte sin pilegrimsreise derfra. Dalai Lama, Panchen Lama og Karmapa besøkte India etter å ha blitt invitert av Mahabodhi Society i India for å delta i feiringen av buddhismens 2500 år lange tradisjon. På den reisen forsterket Karmapa forbindelsen til sine elever: Chögyal Tashi Namgyal – kongen av Sikkim, og Ashi Wangmo – prinsessen av Bhutan. Kongen av Sikkim inviterte ham til å besøke Rumtek, klosteret i Siklkim som var blitt grunnlagt av den 9. Karmapa på slutten av 1500-tallet. Karmapa var ikke i stand til å komme på den tiden, men sa at han ville reise dit en gang i fremtiden når det var nødvendig.

Han forutså den kinesiske okkupasjonen av Tibet og at de buddhistiske institusjonene ville bli ødelagt, så han informerte Dalai Lama om sin beslutning om å forlate sitt hjemland våren 1959. Sammen med et stort følge forlot Karmapa Tsurphu og flyktet fra Tibet. Flukten var organsiert av Damchö Yongdu, Karmapas generalsekretær. Følget tok med seg hellige statuer, thankaer, relikvier og andre viktige gjenstander som tilhørte Karmapa-linjen. Både timingen og organiseringen gjorde at reisen til Bhutan ble forholdsvis lett. Etter tre uker ankom følget trygt i Nord-Bhutan hvor de ble motatt av de fremste regjeringsmedlemmene i Bhutan.

Kongen av Sikkim sendte en formell invitasjon til Karmapa med et forslag om at han kunne sette opp sitt hovedkvarter der, og to måneder etter at han hadde kommet til Bhutan, ankom de Gangtok i Sikkim. Ut av flere steder som ble foreslått av kong Tashi Namgyal, valgte Karmapa å slå seg ned i Rumtek og proklamerte at Rumtek ville være hans hovedsete utenfor Tibet, selvom han håpet en gang å kunne vende tilbake dit. Kort tid etterpå forlot Karmapa og hans følge Gangtok og reiste til Rumtek. Etter å ha vært etablert av den 9. Karmapa mange århundrer tidligere, var nå Rumtek nesten i ruiner. Også området rundt var uutviklet og manglet fasciliteter. Karmapa, lærerne og hele følget levde i midlertidige oppholdsteder i mange år mens ressurser ble samlet for å bygge et kloster for Karmapa og boliger for dem som hadde fulgt ham.

Oppføringen begynte tre år senere. Grunnstenen ble lagt av den nye kongen selv, som hadde tatt over ansvaret for kongedømmet etter at hans far hadde dødd. Byggearbeidet ble ledet av hans generalsekretær Damchø Yongdu. Det ble finansiert hovedsakelig gjennom generøsiteten til den kongelige familie og av den indiske regjering. Det siste kom istand etter at Karmapa hadde møtt Pandit Nehru.

Byggingen av Rumtek tok fire år og de hellige gjenstandene som var blitt tatt med fra Tsurphu ble installert i 1966. På den tibetanske nyttårsdagen innviet Karmapa det nye hovedsetet offisielt som ble kalt: ”The Dharmachakra Center”, et sted for studier og åndelig oppnåelse.

I 1974 begynte Karmapa på sin første verdensreise, som tok ham til USA, Canada og Europa. Fulgt av andre lærere og et stort følge av munker og stab, utførte han krone-seremonien på den vestlige halvkule for første gang. Han ga innvielser og dharmaråd. I januar året etter fløy Karmapa til Roma hvor han møtte paven, John Paul den 6.

I årene 1976-1977 reiste Karmapa igjen til Vesten for et enda lengre opphold og en verdensomspennende tur. Han besøkte religiøse sentre på fire kontinenter og møtte statsoverhoder, religiøse ledere og kunstnere.

I november 1979 innviet han et landområde for byggingen av et Karma Dharmachakra senter sørøst i New Delhi hvor også presidenten og statsminsisteren i India var til stede. Visjonen for stedet var at det skulle bli et studie-, meditasjons- og oversettelsessenter.

Karmapas siste verdensturné begynte i mai 1980 og tok ham til Hellas, England, USA og Sørøst-Asia hvor han underviste, dessuten Krone-seremonier, bemyndigelser, samtaler og ga audienser og gjorde mange gavnlige aktiviteter.

5. november 1981 døde den 16. Karmapa og gikk inn i parinirvana på The American International Clinic i Zion, Illinois. Hans kudung (kropp) ble fløyet tilbake til India og kremeringsseremonien fant sted i Rumtek-klosteret den 20. desember. Indiske dignitærer og tusenvis av hans elever fra hele verden deltok.

Dagen etter ble et generelt Karma Kagyu-møte avholdt i Rumtek etter forslag fra generalsekretæren. Han ba Shamar Rinpoche, Tai Situ Rinpoche, Jamgön Kongtrul Rinpoche og Goshir Gyaltsap Rinpoche å danne et regent-råd og ta ansvar for de åndelige anliggende for Karma Kagyu-tradisjonen. Han ba dem også om å finne Karmapas instruksjoner om sin gjenfødsel slik at hans neste inkarnasjon kunne bli funnet. De fire rinpocheene tok på seg oppgaven og uttrykte sine oppriktige ønsker om å oppfylle ønskene til den 16. Karmapa.

Fra ”Music in the Sky – The Life, Art & Teachings of the 17^th Karmapa Ogyen Trinley Dorje

Publisert/sist endret: 15 00:00:00.08.2007