Den 17. Gyalwa Karmapa har flyktet fra Tibet

Denne artikkelen er fra Bodhibladet, nr. 1, år 2000. Den forteller om hvordan den 17. Gyalwa Karmapa flyktet fra sitt kloster i Tibet og midt på vinteren tok seg over de høye Himalaya-fjellene til India og Dalai Lama.

Om Karmapas flukt fra Tibet

Karmapa etter flukten

Av Flemming Skahjem-Eriksen

Akkurat i det dette Bodhibladet skal gå i trykken, kommer den store og overraskende nyheten om at H.H. den 17. Gyalwa Karmapa har flyktet fra Tibet. Den 14 år gamle Urgyen Thrinley Dorje dukket den 5. januar opp i Dharamsala hvor han umiddelbart hadde en halvtimes samtale med H.H. Dalai Lama. Den unge Karmapa hadde flyktet sammen med sin 24 år gamle søster og en håndfull munker. De hadde tilbakelagt en avstand på ca. 1400 km, etter sigende til fots, midt på den kaldeste årstiden og skal ha brukt ca. én uke på turen. Mens resten av verden feiret overgangen til år 2000 med stor ståhei, slet den unge Karmapa med følge seg over iskalde fjellvidder og høye pass mot friheten. Turen var en meget stor påkjenning og de flyktende var totalt utkjørt da de kom fram til Dharamsala.

Senere hadde H.H. Karmapa flere samtaler med H.H. Dalai Lama, men svært lite er blitt offentligggjort av hva som er blitt diskutert. Det er klart at H.H. Dalai Lamas eksilregjering ønsker å holde en meget lav profil, fordi dette umiddelbart ble en brennhet storpolitisk sak og saken er delikat for India. Saken ble gjort kjent gjennom internasjonale media umiddelbart. H.H. Karmapa er nemlig i den meget spesielle situasjon at han er den eneste lamaen som er blitt anerkjent både av H.H. Dalai Lama og av de kinesiske myndigheter. I andre tilfeller, som f.eks. med den meget unge Panchen Rinpoche, har kineserne fjernet tulkuen som Dalai Lama hadde godkjent, og som ikke er blitt hørt fra på mange år, mens kineserne har kjørt fram sin egen kandidat.

Historisk sett har det vært tette bånd mellom Karmapa-lamaene og kinesiske keisere, da flere Karmapaer har vært lærere for kinesiske keisere. Det er nok én av grunnene til hvorfor kineserne har vært opptatt av den 17. Karmapa. Karmapaene har vært regnet som den tredje viktigste lamaen i Tibet (hvordan bestemmer man sånn?), og kineserne har selvfølgelig også prøvd å få utnytte den un ge Karmapa politisk og bruke ham som en brikke i sitt kyniske spill. De har helt sikkert hatt som strategi å kjøre fram Karmapa som et alternativ til Dalai Lama politisk, ikke minst i framtiden etter at den nåværende Dalai Lama er død og et tomrom oppstår før en ny Dalai Lama blir funnet og gjeninnsatt.

Kineserne har til å begynne med holdt en meget lav profil og ønsket å holde døren åpen for at Karmapa skal vende tilbake. Men alle kommentatorer er enige i at dette må svi enormt for de kinesiske styresmakter. Karmapa har vært kinesernes kanskje eneste håp om å oppnå legitimitet i Tibet i tibetanernes øyne. Karmapa nøt nemlig stor respekt også av tibetanerne, nettopp fordi Dalai Lama hadde godkjent ham. Karmapa ble brukt av kineserne til å sannsynliggjøre deres påstander om at det var religionsfrihet i Tibet, mens de snarere hadde strammet inn den politiske kontrollen over Tibets klostre ytterligere de senere årene. Derfor ser det ut til at Karmapas flukt har påført Kina et meget smertelig og pinlig prestisjenederlag, samtidig som de igjen får satt det internasjonale søkelyset på hva de holder på med i Tibet.

Alle linjeholderne for de fire hovedskolene for tibetansk buddhisme lever nå i eksil. På en måte er det meget trist for tibetanerne at de ikke lengre har noen prominente lamaer som kan ivareta deres åndelige behov. Dessuten kan de tilbakeværende få det enda tøffere pga. represalier fra kineserne i raseri over Karmapas flukt, ikke minst de som stor Karmapa nær. Man for bare håpe at kineserne besinner seg og at det intenasjonale samfunnet passer på.

Det er usikkert hva som nå skjer med Tshurpu-klosteret nordvest for Lhasa hvor Karmapa hadde vært siden han ble gjeninnsatt i 1992 fram til nå. Store donasjoner fra vestlige buddhister og ”oversjøiske kinesere” har gjort det mulig å gjenoppbygge Tshurpu etter at klosteret var blir sprengt i filler av kineserne under kulturrevolusjonen i årene 1966 – 1976. Det arbeidet var faktisk kommet ganske langt.

Hva som når skjer med Karmapa er i skrivende stund usikkert. Det har vært spekulert i at han skal en tur til Situ Rinpoches kloster lett lengre øst, i Bir, og senere til sitt kloster Rumtek, i Sikkim, som Gyaltsab Rinpoche har ”passet på” de siste årene. Det er jo svært mange vestlige buddhister, spesielt de som er knyttet til Kagyu-tradisjonen (som Karma Tashi Ling buddhistsamfunn), som håper at det vil bli lettere å få møte den 17. Karmapa, nå som han ikke lengre er ”bortgjemt” i Tibet på kinesernes nåde. Mange håper nok at Karmapa vil ta i mot de mange invitasjonene til å besøke Europa og USA. Men hva Karmapa nå akter å gjøre er ikke kjent. Fremdeles er ikke hele motivet bak Karmapas flukt blitt kjent, men en årsak skal være at Karmapa er blitt nektet å få lærere fra India til Tshurpu til å undervise i buddhismen, noe kineserne ved hans innsettelse hadde lovet.

Vi får håpe at Karmapas flukt bare vil bringe gode ting med seg og at han får konsentrere seg om sine åndelige oppgaver!

Publisert/sist endret: 26 00:00:00.08.2008