Gavmildhet - en av de seks paramitaer

Som buddhister må vi leve våre liv i tråd med de tre universelle, spirituelle lovene som Buddha oppdaget og underviste i. Dette er de tre treningene i Shila, Samadhi og Prajna. I Shila praktiseres paramitaen Generøsitet eller Gavmildhet. Som Mahayana-buddhister må vi generere aspirasjons-bodhicitta og handlings-bodhicitta som viktige sider av vår praksis. Å generere aspirasjons-bodhicitta betyr at man ønsker å nå full opplysning ikke bare for sin egen frelses skyld, men også for alle andre levende vesener. Handlings-bodhicitta er den konkrete praksisen som er nødvendig for å kunne nå vårt mål som er full opplysning.  Som en analogi kan mens handlingsbodhicitta er å faktisk reise dit.

Å praktisere handlings-bodhicitta er å praktisere de seks paramitaene Gavmildhet, Etikk, Tålmodighet, Iver, Meditasjon og Visdom. Den første paramitaen Gavmildhet er svært viktig, fordi den viser oss at buddhistisk praksis ikke bare handler om å sitte på meditasjonsputa, men om å strekke seg ut i samfunnet også. Gavmildhet kan til enhver tid praktiseres der vi befinner oss i verden. Buddhas belæringer om de tre treninger og de seks paramitaer er ikke en religion i den forstand at man må tro på dem. De er heller ikke filosofi, teori eller dogmer. Tvert imot er dette universelle og spirituelle lover man må følge for å kunne realisere fred, glede og lykke for seg selv og andre både i denne verden og i de verdener som kommer.

Å praktisere gavmildhet og uegennyttig hjelpsomhet overfor andre gjennom humanitært arbeid er et naturlig resultat av å ha gjort formell meditasjonspraksis. Når dette ikke skjer, har sittemeditasjonen åpenbart ikke resultert i post-meditasjonens edle handlinger som generøsitet og tjeneste for andre.

Tilbøyelighet til å hjelpe andre er en sikker indikasjon på at meditatøren har begynt å nyte fruktene av praksisen. Meditasjons-praksisen blir hjulpet fremover av å tjene andre, og å tjene andre hjelper meditasjonen. Hvis vi ikke gjør dette, kan sittemeditasjon vise seg å bli svært egoistisk og en metode man bruker for å slippe unna virkelighetens harde realiteter. Det er noe i det som sies, at buddhister er selvsentrerte nettopp på grunn av dette. La oss bevise at de tar feil ved aktivt å engasjere oss i uformelle praksiser som generøsitet og uegennyttig tjeneste for andre gjennom humanitær hjelp.

Lama Changchub