 |
|
|
Artikkel
Hans Hellighet den 17. Karmapas nyttårstale på Tergar Monastery
Et av høydepunktene på pilegrims-turen var å høre nyttårstalen som H.H. Gyalwa Karmapa holdt for de utenlandske pilegrimene på Tergar Monastery under Kagyu Mönlam. Mange følte at de var vitne til et historisk øyeblikk da han meddelte forsamlingen at han håpet å kunne reise til Vesten i løpet av 2007.
”Da jeg var liten og bodde i
klosteret og nyttårsaften kom, ventet jeg alltid i spenning og med stor
forventning på at det nye året skulle komme. Jeg kunne knapt sove, kanskje på
grunn av mulighetene for nye håp og lengsler. Også for dette nye året har jeg
håp og lengsler. Det er et nytt håp for det kommende året at jeg skal bli i
stand til å gå på den samme jorden som dere på det vestlige kontinentet, at jeg
skal kunne vandre i det samme landskapet og åpne en ny dør for nærmere kontakt.
Det er mitt håp for det nye året. Når vi ser tilbake på det gamle
året, kan vi minnes erfaringer som har vært smertefulle og vanskelige og
erfaringer som har vært gledesfylte og hyggelige. Ulike erfaringer, det være
seg vanskelige og utfordrende eller gledelige og hyggelige - er alle et landskap,
en billedvev i våre liv – og har å gjøre med egenskapen og betydningen av våre
liv. Det er viktig å minnes disse gledene og sorgene som har preget det siste
året. Poenget er at vanskelighetene vi
har møtt, de smertefulle erfaringene, ikke skal skyves bort eller bli oversett
fordi de er for smertefulle. La
vanskelighetene og utfordringene være med på å forme konturene i livet ditt og
sett dem inn i en meningsfylt sammenheng. Personlig har jeg møtt store
vanskeligheter, spesielt i årene 1999 og 2000 (flukten fra Tibet), som mange av
dere vet. Vanskelighetene og utfordringene jeg møtte, har blitt til et smykke i
mitt liv. Hvis jeg ikke hadde hatt dem,
hadde jeg kanskje vært anonym. Noe av oppmerksomheten jeg har fått, kan
tilskrives vanskelighetene fra den tiden. Enhver vanskelighet kan omfavnes som
en velsignelse i forkledning. De kan pryde våre liv. Gagnlige resultater kan
komme ut av dem. Det mest ønskelige er å bli i stand til å bruke et hvert
problem man har møtt til større utvikling i det kommende året. La de bli et
uttrykk for din verdighet og overflod - smykket med evnen til å lære. Det vil
være den mest verdifulle tingen du kan gjøre. Hvis du ikke klarer det, så legg i det minste problemene i
fra deg. Ikke dra med deg en hale av bagasje inn i det nye året. Kom med et
åpent hjerte og et nytt liv inn i det nye året. I 2006 har jeg gått igjennom mange utfordringer, spesielt har jeg tatt på
meg mer ansvar i styringen av Kagyu Mönlam. Det innebærer et ganske stort
ansvar, vanskeligheter og overveielser. Men på denne aftenen ser jeg at alle
utfordringene, uansett hvor vanskelige de har vært, har vært verdt det fordi de
har blitt gjort for deres skyld. Så hvorfor sitte fast i disse problemene?
Derfor har jeg lagt dem bak meg. I kveld kommer jeg til dere krystallklar og
ny. Jeg håper at dere også kan komme friske og nye. Dekorer og fyll livene
deres med verdighet. Ikke bring vanskelighetene med dere inn i deres nåværende
liv. Dere trenger rom - så ikke ta med dere en hale av bagasje fra fortiden. Ta
farvel med det gamle året. Det vi trenger å reflektere over
- er at vi ikke ser hvordan tiden kontrollerer oss – hvordan vanene
kontrollerer oss. Tiden skal ikke få bestemme forandringene, og vanene har
ingen kontroll, det er det vår villighet som har. Føl dere inspirert og
motivert til å forandre. Vi kan bruke Nyttåret som en anledning til frivillig å
la det tjene som et redskap for forandring. Vi kan endre oss når som helst vi
måtte ønske det ettersom forandring ikke kan dikteres av tid eller vane. Hovedhensikten med buddhismen er
å innse våre betingede vanemønstre – fanatiske fikseringer av en hvilken som
helst virkelighetsoppfatning vi holder fast ved. Våre oppfatninger og
vanemønstre er fanatiske fikseringer. Buddhas lære hjelper oss til å oppheve
disse fikseringene. Den hjelper oss til å forstå fiksering, rigiditet. Den
hjelper oss til ikke å utvikle enda en oppfatning når vi går videre på veien –
men gradvis å komme bortenfor en hver oppfatning. Når vi anvender dharma i vårt
åndelige liv og i våre daglige aktiviteter, blir våre holdninger fri for
ekstreme fikseringer. Når vi lever våre liv og møter utfordringer og
vanskeligheter, har vi nok rom for bevegelse og for at aktiviteter bare kan
oppstå. Vi trenger ikke å sitte fast. Begynn heller å se etter nye håp og nye
muligheter. Nå i kveld er det viktig for oss
å vite at vi ikke trenger å fremme den ene eller den andre oppfatningen. Vi har
allerede mer enn nok meninger. Det vi trenger er en genuin erfaring av et
fredfylt sinn og et stabilt sinn og å utvikle dybden i vår evne til visdom –
uten å være avhengig av å telle hvor lenge vi har holdt på med det ene eller
det andre. Men vi må daglig gå igjennom det
som skjer i våre liv og se hvordan vi utvikler oss fra dag til dag, fra uke til
uke og måned til måned. Vi kan bruke kjærlig vennlighet og medfølelse – Vi kan
spørre hvilke ytterligere forbedring har
vi vært i stand til å utvikle? Hva har vi klart å dyrke fram i vårt daglige liv
for at det skal kunne skje? For å gjøre dette trenger vi to
ting: 1. Riktig veiledning. 2. Eksempler på det som er sunt
og som vi bør ta til oss og det som er usunt som vi bør gi opp. Erkjenn for deg
selv hva som er usunt og som du bør forlate, og erkjenn hva du vil ta til deg.
Dette er selvhjelp. Hjelp deg selv til å verdsette, hjelp deg selv til å
utvikle – ikke ved å være avhengig av at andre skal vise deg hvordan, men ved å
omfavne retningslinjene du trenger å følge. Hvordan skal vi hjelpe oss
selv? Vi gir føde til kroppen tre
ganger om dagen. Tre ganger eller ikke, vi har fortsatt en oppfatning av at vi
trenger å ta vare på kroppen. Det er denne oppfatningen av et ”jeg” som eier
kroppen. Denne vedvarende opplevelsen – det finnes ingen fast referanse verken
til en kropp eller til en uavhengig eksistens. Likevel, vi har kanskje en
opplevelse av en viss avhengighet, kanskje en bevissthet, et sinn, en våkenhet.
Hvis vi har det, behøver vi kanskje å hjelpe den og gi den føde tre ganger om
dagen. Gi føde til bevisstheten slik at du blir sterk og trygg og får et modent
sinn – som mentale vitaminer. Å bli
fysisk forkjølet er ubehagelig, men å få en mental forkjølelse er enda verre.
Kanskje vi skulle ta mer vare på sinnet vårt enn på kroppen vår. Avslutningsvis vil jeg gjerne si
at jeg har hørt at det er ca 1,000 av dere fra utlandet. For meg er dere lik
1,000 buddhaer, 1,000 bodhisattvaer. Jeg vet faktisk ikke hvordan buddhaer
forventes å skulle se ut, men denne gangen har buddhaene forskjellig hårfarge -
blonde, sorte, brune – noen korte, noen lange. Jeg er forbløffet over alle
variasjonene buddhaene kan manifestere seg i. Ved at dere har kommet hit og
hengivent deltatt på Kagyu Mönlam, føler jeg meg styrket av alles nærvær. Jeg
har fått ny styrke, som om jeg må gjøre noe - jeg må gjøre mer. Jeg vil gjerne
takke dere for denne styrken - Tusen takk! Mine aktiviteter har tidligere
vært avhengig av andre, av kontakten og den samlede styrken fra andre. I
framtiden vil de også være udelelig forbundet med sammenslutningen av andre.
Dere er alle svært viktige for meg, dere er en kilde til glede for meg – og
kanskje er jeg det litt i grann for dere også. I kveld sender jeg dere
helhjertet gode ønsker for deres velvære og ønsket om at vi fortsetter å være i
kontakt med hverandre i de kommende årene. Hvis vi opplever glede, gjør vi det
sammen, og hvis vi opplever lidelse, gjør vi det sammen. Med dette ønsker jeg dere alt
godt. GODT NYTT ÅR!” H.H. the Karmapa Den engelske oversettelsen av
talen kan leses på www.kagyumonlam.org
Publisert/sist endret: 13 00:00:00.08.2007