Hvordan vi fikk tak i Karma Shedrup Ling

Det var en lang og mangslungen prosess for å kunne overta det gamle fagforeningsstedet "Pungen" som ligger i Ski kommune. Hele prosessen tok over et halvt år. Til sist kunne vi flytte inn 2. januar 1998 på det nye Karma Shedrup Ling retreatsenter. Historien ble publisert i Bodhibladet 2/1997.

En sen ettermiddag i juni kom Egil Lothe – Buddhistforbundets forstander og styremedlem i Karma Tashi Ling – innom. Han var mer opprømt enn hans ellers så flegmatiske vesen skulle tilsi. Han hadde nemlig nettopp sett en annonse i lokal­avisa «Østlandets Blad» om at ikke langt fra der han bor – på Siggerud – hadde en fagforening lagt et feriehjem ut for salg. 76 mål stort! Nysgjerrige dro vi straks ut for å ta stedet i øyensyn. I den lange lyse sommerkvelden fant vi til slutt stedet, i et fredet skogsområde i Sørmarka mel­lom Siggerud og Ski. Ved Boger svingte vi til høyre inn fra Siggerudveien, gjennom et gårdstun. Deretter en humpete jordvei oppover og innover i den gamle skogen i noen mi­nutter til vi kom fram til en stor svartbeiset og laftet tømmerhytte med et lite tun foran, godt skjult fra resten av verden. Vi hadde passert no­en småhytter rett før hytta. De til­hørte sikkert eiendommen, fordi det sto i annonsen at det fulgte en del hytter med. Vi begynte å gå litt rundt. På den andre siden av en annen gren av jordveien, som førte fram til en bondegård vi kunne skimte lengre fram­me ved et overgrodd jorde, oppdaget vi enda flere hytter oppe i skogen. De kunne da vel ikke også være inkludert? Vi begynte å gå innover og øy­ne­ne ble større og større. Vi skjønte fort at det var her størstedelen av ferie­hjem­met til Oslo Grafiske fagforening lå – 11 hytter spredt utover mellom trærne slik at hver av dem lå for seg selv, ofte med små tun eller hager rundt, mens man kunne skimte noen av de andre hyttene mellom trærne: røde, grønne og mørkebrune hytter, ofte idyllisk plassert. De ialt 15 hyttene var små – mindre enn det som vel opp­fattes som standard i dag – men ca. 15 m2 var liksom akkurat pas­­se som retreathytter. Det var også klart at hyttene var i noe variabel stand og at selv­om de fleste så nokså velholdte ut, ville det bli en del arbeid med repa­ra­sjo­ner og vedlikehold.

Kunne dette være noe for Karma Tashi Ling? Det var ikke vanskelig å få andre fra senteret og styret til å bli med for en ny titt. La­ma Chang­chub ble også med og det ble fort samstemmighet om at dette ville være midt i blinken for KTL. Hvem andre kunne vel ha bruk for et slik sted hvor det ikke var lov å bo? Stedet var registrert som fritidseiendom og kunne ikke deles opp eller utvikles med nye byg­nin­ger. Taksten var, nettopp fordi stedet klart var for spesielt interesserte, satt så lavt som under 700.000 kroner. Men nettopp derfor virket stedet som en magnet, og på visningen noen dager senere krydde det av folk. Tomtens størrelse og spesielt den store tømmerhytta var tydelig forlokkende. For nå fikk vi også se innsiden av storhytta. En praktfull peisestue på 96 m2 kunne romme minst like man­ge som vi hadde hatt plass til i våre innleide telt på sommerkursene våre. Kjøkkenet så greit ut og oppe var det to soverom med køyesenger og et kontor. I underetasjen sauna, dusjer og vedlager.

Dagen etter, den 2. juli, startet budgivningen. Før vi fikk sukk for oss var budene over det vi hadde tenkt å by først. Vi ante uråd og hadde ikke planlagt for dette. Hvor mye kunne vi klare? Vi hadde akkurat lånt penger for å legge inn vann og toaletter på KTL. Etter noen rådslagninger be­stem­te styret seg for å legge inn et bud på 1.1. millioner. Men akk, budene fortsatte raskt, og før klokken var tre på ettermiddagen hadde noen fått tilslaget på 1.6 millioner kroner. Easy come easy go….. Det var bare å innse at vi mentalt måtte slippe stedet like fort som vi hadde oppdaget det. Vi kunne like godt glemme hele greia og dra på ferie! Men det hadde vært så midt i blin­ken………

 I midten av august, og med alle i styret vel hjemme fra sommerferien, kom Steve Palm, med en nyhet. Han hadde akkurat oppdaget i avisen at det selv­samme feriehjemmet var lagt ut for salg igjen! Hva hadde skjedd? En rask telefon til megleren avslørte at den nye eieren hadde angret seg. Hvor idyllisk stedet enn var, var det egentlig ikke egnet for hans formål. Med en ny verditakst på kr. 1.6 millioner kroner var det langt færre på visning enn for­­rige gang. Det viste seg også at den tredje interessenten, som hadde fulgt kjøperen nesten til døren i juli, var en kristen organisasjon som visstnok had­de funnet et annet sted i mellomtiden. Bortsett fra et meget lavt bud fra dem som leide eiendommen, var det bare oss igjen som seriøs interessent.

Dermed startet en møysommelig prosess hvor vi la inn bud som selger raskt avviste og vi ga et litt høyere bud osv. Det var tydelig at selger ikke var innstilt på å tape for mye på så kort tid. Tiden gikk. Vi måtte vinne tid. Selger hadde valget mellom å selge med tap nå eller sitte på eiendommen med forlengede leieavtaler og så evt. prøve å selge senere når etterspørselen og/eller konjunkturene var bedre. Vi på vår si­de, ønsket selvfølgelig å overta så snart som mulig og håpet at leieavtalene ikke ville bli forlenget utover 1/1-98 da de forfalt. Vi skjønte at ville vi ha stedet måtte vi opp på ca. 1,5 millioner kroner. Skulle stedet bli et dharma­sted, måtte vi søke direkte støtte hos sanghaen! Derfor skrev vi til med­lem­mene og inviterte til et oriente­rings­møte på KTL og befaring på ste­det søndag 14. september. Nes­ten 30 personer møtte opp. Først vis­te vi noen bilder fra stedet og orienterte litt om hvilke planer og tanker vi hadde og hvordan prosjektet kun­ne finansieres. Etter en diskusjon om dette kjørte vi sammen de ca. 15 mi­nutte­ne fra Karma Tashi Ling til det nye stedet.

Utstyrt med lånt nøkkel prøvesatt vi pei­sestuen, så oss omkring og loddet stemningen. Reaksjonen fra dem som var med var helt entydig: Dette må vi bare få til!! Lørdag 24. oktober var og­så Ringu Tulku med for å inspisere stedet, og etter å ha sett på ret­reat­hyt­tene satt vi atter i den samme pei­sestuen. Uten varme på peisen var­met hans ord og inspirasjon i stedet. Han ga litt undervisning og sa at stedet var som laget for våre formål og ønsket oss lykke til med å få kjøpt det. Vi hadde da allerede sendt ut et lengre brev hvor vi oppfordret sanghaen – fellesskapet av oss som praktiserer – om å gi en fast periodisk støtte til dette formålet. Det var helt klart at uteble reaksjonen ble det ikke noe nytt kurs - og retreatsenter. Vi hadde også åpnet for at interesserte i ti år kunne bli andelshavere i hyttene og få fortrinnsrett til bruke dem så mye man ønsket – gratis – samt få delta gratis på kurs og lamabesøk, for kr. 50.000 (hvor inntil to personer kun­ne spleise på en andel).

I løpet av noen uker var det tinget på fem andeler og den samlede lovede sang­ha-støtten fra ialt 28 personer var kommet opp i litt over 80.000 kr./år. Etter oppsatte kalkyler og et møte med banken – Sparebanken Nor – kom vi fram til at det var forsvarlig å ta opp et lån for, sammen med egenkapitalen, å dekke kjøpesummen. Men for å kom­me fram til denne erkjennelsen hadde hele høsten gått, og den 3. november la vi inn budet (med forbehold om finansiering) på kr. 1.490.000 som vi fikk tilslaget på. En formell søknad til banken ble avsendt samtidig og litt over én uke senere fikk vi det for­melle lånetilsagnet.

 Fredag 14. november – på full­måne­dagen skulle det vise seg – ble kontrakten underskrevet. Fredag 2. januar 1998 kl. 18.00 overtar vi eiendommen og kan begynne å bruke den for dharma-for­mål. Khandro Rin­po­che er blitt kontaktet og hun har gitt navn til det nye stedet: Kar­ma Shedrup Ling. For ordens skyld: Vi skal ikke flytte til KSL, det blir et kurs- og retreatsted. Hovedsetet er fremdeles KTL på Bjørn­dal.

Hele sanghaen kan gratulere seg selv med denne «julepresangen» til oss selv. Måtte mange mennesker nå opp­­våkningen her og uttallige ve­se­ner utvikle seg positivt. Måtte medfølelse og visdom vokse grenseløst. Måtte stedet bli til gavn for alt levende!

SARWA MANGALAM

Publisert/sist endret: 10 00:00:00.08.2007