I berøring med sinnets essens

Kyabje Kalu Rinpoche, som var en meditasjonsmester, ga i denne undervisningen en forklaring på hvordan man bør meditere og om sinnets enkelhet. Fra Bodhibladet 2/1986.  

Når man vil begynne å meditere kan man gå fram på to måter. Man kan få instruksjon av sin åndelige veileder og gå hjem og tenke over den – så å si å gå hjem og analysere sin bevissthet – betrakte sitt sinn og undersøke det om og om igjen. Dette kalles på tibetansk for ”pandite jitje gom”, det vil si panditaens eller den lærdes intellektuelle, analytiske meditasjon. Den andre måten å nærme seg den direkte opplevelsen av sinnet på kalles for ”kusal i djog-gom” eller yogiens intuitive, erfaringsmessige meditasjon. Denne meditasjonstypen er ikke intellektuell, men bygger på erfaring. Det er altså to framgangsmåter: Man kan analysere sin bevissthet og ta stilling til om sinnet har den eller den egenskapen, eller man kan simpelthen la sinnet falle til ro og bli oppmerksom på denne tilstand uten intellektuell granskning.

Her skal vi se nærmere på den intuitive meditasjonsformen. Det vil faktisk være av stor betydning for oss å oppleve den, å for alvor prøve å bringe sinnet i en tilstand av meditasjon, uten å forsøke å oppnå en bestemt opplevelse på intellektuelt vis. I verden i dag er det et utrolig høyt intellektuelt og teknisk nivå, som har har brakt menneskene til grenseområdene for rasjonell erkjennelse. Sinnets og bevissthetens natur blir uunngåelig gjenstand for spekulasjon og forskning – men jeg undrer på hvor virkningsfullt dette egentlig er. Leter jeg for eksempel etter Kalu Rinpoche kunne jeg gjennomsøke hele vår klode uten å finne ham. På samme måte er det når man leter etter sinnet eller betrakter sinnet. Det som betrakter sinnet er sinnet selv, og det ser ut til at det sinn som prøver å finne sinnet, gjør dette på feil måte.

Hvis derimot et vennlig menneske setter opp et speil foran meg når jeg leter etter Kalu Rinpoche, kan jeg med letthet finne ham der hvor han var hele tiden. På samme måte virker lamaens instruksjon i forbindelse med meditasjon og den virkelige opplevelsen av sinnet som et slags speil. Er man i stand til å motta meditasjonsinstruksjon og ganske enkelt anvende den direkte, kan det være av stor betydning. Hvem vet? kanskje "finner" man seg selv - kanskje finner man sinnet? Mange mennesker har vanskeligheter når de skal lære å meditere ordentlig, og når de får en opplevelse av sinnets grunnleggende natur. Dette er ikke tegn på at man ikke har noen buddhanatur, eller at man ikke har fått "tildelt" erkjennelsespotensialets gave. Det betyr bare at de karmiske forhindringer som dekker sinnet som skyer er så kompakte at de hindrer en i å oppleve sinnet direkte. Det er derfor de andre formene for dharmapraksis kan underbygge ens meditasjon, for eksempel Dorje Sempa og andre praksisformer som oppbygger fortjeneste eller utdyper våken oppmerksomhet.

Disse praksisformene er en stor hjelp fordi de fjerner alle slør av forhindringer - eller i det minste gjør dem mindre tette, slik at den direkte opplevelsen av sinnet kan oppnåes. Man tillegger Dharmakayabuddhaen Dorje Chang følgende uttalelse: For å forstå sinnets natur må man rense seg, utvikle fortjeneste, utdype oppmerksomhet og deretter motta sin lamas inspirasjon. Man må forstå at enhver annen framgangsmåte er nytteløs og nærmest illusorisk.

Når det gjelder mahamudra-erkjennelsen, er det for det første vesentlig å fordype seg i sin praksis, rense seg for negative tendenser og forhindringer og gjøre gode handlinger. For det andre er det vesentlig å ha tillit til og ærbødighet overfor sin lama (lærer). Dette åpner en for lamaens inspirasjon. For å oppleve selve meditasjonen i stedet for bare å undersøke teorien, skal man begynne med grunnlaget for all dharmapraksis og dharmastudier: man tar tilflukt (søker en sikker retning) og utvikler Bodhicitta (erkjennelsessinnet). For å stabilisere dette grunnlaget er det først en visualisering i forbindelse med praksisen: Man forestiller seg hele den samlede"Tilflukt" i himmelen foran seg: De Tre Juveler: Buddha, Dharma og Sangha - og de tre Røtter: Linjens Lamaer, Meditasjonsaspektene (Yidammene) samt beskytterene og dakiniene. Man forestiller seg at man er sammen med den samlede Tilflukt, som stråler foran en, klart og tydelig, men helt usubstansielt, som regnbuer på himmelen.Man forestiller seg videre at alle vesener som ikke har nådd erkjennelsen også er tilstede foran selve Tilflukten.

Dette gjør vi fordi vi og alle vesener, på grunn av de omtalte forhindringer, vandrer rundt i Samsaras gjenfødelses-tilværelse, hvor vi opplever forskjellige former for lidelse og frustrasjon. Ved å ta tilflukt i de Tre Juveler og de Tre Røtter kan vi imidlertidig bli ledet, og dette beskytter oss mot angst og smerte og hjelper oss videre fram mot tilstanden utenfor lidelse – erkjennelsen. Man skal framsi tilfluktsbønnen med en innstilling om at man søker tilflukt – både midlertidig og endelig – for seg selv og alle vesener.

Etter å ha tatt tilflukt er det også nødvendig å utvikle bodhicitta - det vil si uselvisk kjærlighet overfor andre. Å utvikle dette er ikke så lett som det høres ut til. Man kan ikke bare sitte og se på et bilde av et annet vesen og si at man føler seg full av kjærlighet og medfølelse overfor det. Men man kan utvikle medfølelse på tre måter: Ved å tenke over sin egen situasjon (det vil si å bli medfølende gjennom seg selv) – ved å studere andres situasjon eller ved å analysere årsaken mellom ens handlinger og opplevelser. Når man tenker over sin egen situasjon vil man se at man på samme måte som andre vesner har forskjellige grader av forhindringer, dualistisk bundenhet – uvitenhet – samt følelsesmessige og karmiske tendenser, som får en til å oppleve forskjellige lidelser og frustrasjoner. Det er lidelsene sykdom, alderdom og død, og angsten som kommer av uvitenheten om hvor man skal hen etter døden. Ser man på sin egen situasjon, innser man at man faktisk er helt hjelpeløs. Man blir kastet hit og dit med et minimum av kontroll og frihet. Når man har erkjent dette og forstått at alle vesener er i nøyaktig samme situasjon og underkastet de samme begrensninger og frustrasjoner, har man fått utviklet sin innfølelsesevne og forståelse for andres lidelser og er blitt motivert til å opplyse og befri dem.

På ens nåværende plan er man bare i liten grad i stand til å lede andre ut av samsara, men ved hjelp av sin praksis og sine opplevelser blir man mer effektiv. Buddhatilstanden er en tilstand av styrke og fryktløshet, hvor man virkelig er i stand til å lede vesener ut av samsara. Målet er altså å nå erkjennelsen for andre veseners skyld og litt etter litt nå fram til alle veseners fullkomne befrielse fra samsara. Nå, når man har forberedt seg til meditasjonen ved å framsi tilfluktsbønnen og bodhicitta-bønnen med denne forståelse som bakgrunn, er man klar til å begynne selve praksisen.

Det er viktig hvordan man sitter. Overkroppen skal holdes loddrett og rett – ikke stiv, men allikevel med en viss fasthet og ro, fordi det er en klar forbindelse mellom sinn og kropp. På et fysisk plan er sinnet til en viss grad avhengig av og meget følsomt overfor kroppen. Det er altså viktig at overkroppen holdes rett under meditasjonen. Sinnet skal være avslappet. Man skal ikke anstrenge seg seg for å meditere, bare la sinnet hvile i sin naturlige tilstand. Som bilde på dette kan man tenke seg en stor gryte fyllt med vann, som man har rørt mudder i. Hvis man ønsker å se vannet klart, skal man bare la gryten stå i ro, så blir vannet klart. Hovedsaken er at all anstrengthet og kunstighet er imot denne meditasjonens ånd. Man lar simpelthen sinnet slappe av og falle til ro for å oppleve dets klarhet. Rent teknisk betyr det at sinnet ikke ser etter eller rettes mot noe bestemt. Man skal ikke gjøre seg anstrengelser for å forbedre eller forverre noe, bare la sinnet slappe av uten at det flakker omkring. Det er bare den oppmerksomme intelligens’ nakne oppmerksomhet. Det er alt som er nødvendig for å meditere. Når man lar sinnet hvile i denne naturlige meditasjonstilstanden, kan det bli døsig og gnisten av oppmerksomhet blir slukket. Da er det ikke lengre meditasjon, men en form for sløvhet, og det er ikke akkurat det man er ute etter. Det viktigste er at det utelukkende er denne gnisten, helt uhindret. Bare denne nakne gnisten.

Når man mediterer på denne måten er det en kjent sak at en mengde tanker kan dukke opp i ens sinn - en mengde sinnsaktivitet. Man skal ikke som i shamata- eller shine-praksis for utvikling av ro – undertrykke eller avskjære tankene. I shine-praksis gjelder det å avbryte tankerekken og komme tilbake til meditasjonen, men det skal man ikke i dette tilfellet. Det er ennå ikke mulig å ha opplevelsen av full oppvåkning eller Mahamudra. Men man kan nærme seg dette ved denne spesielle metoden, hvor man hverken betrakter tanker som gode eller dårlige, men bare er oppmerksom på dem når de dukker opp.

En del av den glimtvise oppmerksomheten legger merke til tankene, men ikke mer – det er intet forsøk på å følge dem eller undertrykke dem. Når man går fram på denne måten overfor sine tanker og hverken betrakter dem som gode eller dårlige – hverken som det ene eller andre, man er bare oppmerksom på dem når de dukker opp – så kan det meget mulig skje at tankene oppløser seg tilbake i sinnets åpenhet. Man skal bare være oppmerksom på dem om de er der eller ikke. Utover sinnets nakne oppmerksomhet er det bare en tanke om at intet er nødvendig. Gambopa fastslår at sinnet er fullt av fryd når det er i sin naturlige tillstand, på samme måten som vann er klart når det ikke er ibevegelse. Man kan betrakte denne meditasjonen utfra sinnets tre aspekter: dets åpenhetsessens - dette at ingen ting er i eller av seg selv, dets klarhet og dets evne til å manifestere seg uhindret. Sinnet har innerst inne disse iboende egenskaper, og den eneste måten vi kan få sinnets natur til å manifestere seg på, uttrykke seg på, er ved å la det slappe av og falle til ro, Denne roen har forbindelse med sinnets grunnleggende åpenhet, mens oppmerksomhetsgnisten har forbindelse med dets uhindrede manifestasjon.

Det fortelles at de buddhistiske tantriske mestere i India, "Mahasiddhaene", sa at meditasjon i seg selv ikke har noe å gjøre med anstrengelser for å meditere, og at så lenge man bruker en bestemt teknikk er det ikke ekte meditasjon. I sann meditasjon finner ingen meditasjon sted. Man mediterer ikke på noe i ekte meditasjon, som er bare denne direkte naturlige opplevelsen av sinnet.Ved hjelp av denne form for meditasjon kommer det en slags sinnsstabilitet. Dette er opplevelsens shine-aspekt. Uten et øyeblikk å miste gnisten av oppmerksomhet blir sinnet allikevel mer fredfylt og ikke opprevet som tidligere. Det er ikke en døsig sløvhet, men en ro i sinnet. På grunn av denne ro og fred i sinnet kan det utvikle seg en forståelse av sinnets åpne og klare og lysende natur, samt gnisten av oppmerksomhet, som er sinnets uhindrede manifestasjon. Er alt dette tilstede modnes denne direkte opplevelsen til det som kalles vipassana eller lhagthong – innsikt i sinnets egentlige natur. Hvis man etter en slik mahamudra-opplevelse kan holde den levende og få den til å bli et fast element i sitt erfaringsområde, er den fulle erkjennelsen - selve buddhatilstanden, faktisk ikke lengre et fjernt mål. Det kan være et spørsmål om måneder, kanskje år, men i hvertfall i dette livet. Har man hatt denne ekte mahamudra-opplevelsen, er det ikke lengre behov for å søke andre renselsesmetoder, da alt negativt, alle forhindringer og forvirrende elementer i ens liv blir motvirket av en slik opplevelse. Ingen annen metode eller teknikk er mer virkningsfull enn denne direkte opplevelsen. Det er fordi alt negativt, alle forhindringer stammer fra den naive tilknytningen til et "jeg", et "selv", som noe absolutt virkelig. Denne bundeheten til det vi opplever som noe i og av seg selv, er den opprinnelige årsak til våre problemer. Har man en dyp og ekte mahamudraopplevelse, viser den en relativiteten i ens opplevelse. I samme øyeblikk er grunnlaget for ens illusjoner skåret vekk, og det er ikke plass til at negative tanker kan oppstå, fordi det ikke er noen bundethet til ”selv” eller ”andre”.

Publisert/sist endret: 14 00:00:00.08.2007