Karma Kagyu-tradisjonen

Karma Kagyu er en av de viktigste undertradisjoner innen Kagyu, som igjen er en de fire hovedretningene innen tibetansk buddhisme. De tre andre er Nyingma, Sakya og Gelug. Kagyu betyr "hvisket i øret" og henspiller på betydningen av den muntlige overføringen av instruksjoner fra lærer til elev.

Karma Kagyu-tradisjonen innen den tibetanske buddhismen har en ubrudt historie i Tibet som går tilbake til 1000-tallet av vår tidsregning, da tibetaneren Marpa, etter lange opphold hos buddhistiske mestre i India, oversatte og brakte tradisjonen av buddhistisk yoga og tantra over de høye snødekte fjellpassene i Himalaya til Tibet.

Marpas lærer hadde vært den indiske yogien og professoren i buddhisme, Naropa, som hadde vært en av abbedene i Nalanda-universitetet i Nord-India. Hans lærer igjen var yogien Tilopa.

Tradisjonen ble befestet i Tibet av yogien Milarepa (1040-1123) som dessutten ble anerkjent som en stor poet på grunn av sine åndelige sanger. Hans hovedelev var Gambopa som hadde lamaen Dysum Kyenpa (1110-93) som elev. Han ble den første tibetanske lama som fortsatte å lede tradisjonen gjennom påfølgende bevisst gjenfødte reinkarnasjoner, de såkalte tulkuer.

Med tittelen "Karmapa" virket de fra hovedklosteret Tsurpu de neste 900 år.
Den 16. Karmapa (1924-81) forlot Tibet i 1959 på grunn av den kinesiske okkupasjonen av landet og etablerte Rumtek kloster i Sikkim, som ble nytt hovedsete for Karma Kagyu-tradisjonen.

Den 17 Karmapa (født i Tibet 1985) ble utnevnt i Tsurphu-klosteret sommeren 1992. 

Karma Kagyu-tradisjonen fører videre mange tradisjoner som den har felles med andre buddhistiske retninger. Det som imidlertid særmerker Karma Kagyu er dens vektlegging av buddhistisk tantra som en effektiv metode til en dyptgående omforming av sinnets energier.

Publisert/sist endret: 15 00:00:00.08.2007