Logo

Home > Karmapa i Amerika 2008

Artikkel

Karmapa i Amerika 2008

Hans Hellighet den 17. Karmapas ønske om å reise til Vesten, som vi hørte om i nyttårstalen hans i Bodhgaya for 1 ½ år siden, er blitt til virkelighet. Etter endelig å ha fått klarsignal fra den indiske regjeringen i mars, gjennomførte han et tre uker langt besøk i Amerika til stedene New York, Boulder og Seattle.



Den 17. Karmapa


Karmapa på taket av KTD


Den 17. Karmapa i USA


Karmapa en utstråling av Chenrezig


Karmapa med Pönlop Rinpoche


Karmapa ofrer blomster ved Ground Zero


Karmapa mottar en ofring

Av Kristin Alvsåker

Besøket i New York City
Den historiske ankomsten på amerikansk jord fant sted tidlig om morgenen 15. mai. På flyplassen ble han møtt av flere fremstående personer og en gruppe åndelige ledere. Hans Hellighet ble eskortert med bilkortesje til Manhattan, hvor det ble holdt en privat velkomstseremoni.  

Undervisning i Hammerstein Ballroom
Det første stedet han holdt tale var intet mindre enn samme sted som den 16. Karmapa holdt sin første tale i Vesten, i Hammerstein Ballroom på Manhattan i New York City. For nordmenn var det også en spesiell dag, da begivenheten fant sted på 17. mai!

Hans Hellighet satt foran 3000 tilhørere med en stor treetasjes-høy thangka av Shakyamuni Buddha hengende bak seg. Kjempestore skjermer på hver side av scenen brakte nærbilde av ham til alle tilhørerne i Hammerstein Ballroom. Hans Hellighet Karmapa ble introdusert av Dzogchen Ponlop Rinpoche og Tashi Wangdi, som er Hans Hellighet Dalai Lamas representant i Amerika.

Hans Hellighet Karmapa snakket om hvor glad han var for endelig å kunne besøke Amerika. Helt siden han fikk se disse ”merkelig kledde menneskene” for første gang, da han som åtteåring ble gjenkjent som den 17. Gyalwang Karmapa og brakt til Tsurphu, hadde han følt stor kjærlighet til amerikanere. Det amerikanske folket hadde aldri vært langt unna Gyalwang Karmapas sinn.

Vekk ditt opplyste hjerte
I den første undervisningen snakket han om å utvikle tålmodighet og om å arbeide med vanskelige følelser og situasjoner.  Oppvåkning er ikke noe som finner sted i det fjerne. Det er her og nå.

Det som særpreget undervisningen var at han snakket direkte om det som opptar en travel new-yorker med en stressende hverdag: ”Her er det høyt tempo og utålmodighet. Ikke bekjemp aggresjon ved å slåss mot den. Hvis vi prøver å fortrenge aggresjonen, vil den bare hope seg opp. Opprett stabilitet i ditt sinn. Bli uavhengig av ytre forhold. Le av sinnet og se det komiske i det. Men jeg har ikke kommet denne lange veien bare for å si at dere skal le av det. Latter er et hjelpemiddel. Vi er så flinke til å praktisere og lager motmidler mot aggresjon. Men sinnet vet at det er den samme personen som lager både aggresjonen og motmiddelet. Alle har mulighet og rett til å oppnå et stabilt sinn.” Hans Hellighet avsluttet den første delen med å si: ”Jeg elsker dere alle, dypt og inderlig, hver og en av dere.”

Medfølelse - intet skille mellom selvet og andre
I den andre økten underviste Hans Hellighet om medfølelse, at det ikke eksisterer noe skille mellom selvet og andre. Å vekke hjertet er en gradvis og langsom prosess, basert på repetisjoner. Fordi våre liv er i stadig endring, har vi forskjellige erfaringer hver dag. Vi må forberede oss på forskjellige erfaringer. Når vi skal kultivere bodhicitta, må vi styrke vår indre kjærlighetskraft og medfølelse.

Han snakket videre om hvordan å hjelpe andre. Spørsmålet er om vi hjelper de vi ønsker å hjelpe, eller om vi irriterer dem i stedet. Vi må se på tilstanden til dem vi ønsker å hjelpe. Alle er forskjellige. Vi må se til at hjelpen er passende. Vi prøver å tilfredsstille andre, men faktisk er det mer viktig å se på langtidseffekten eller den indirekte effekten av vår hjelp. Vi har alle et frø med medfølelse. Ikke gjem det bort.

Det er ikke noe skille mellom selvet og andre. Når vi mediterer på kjærlighet og medfølelse, tenker vi gjerne ”Jeg har medfølelse med andre,” og vi føler oss litte grann overlegne disse ulykkelige andre. Vi kultiverer løftet om aldri å miste medfølelsen til vi har nådd opplysning, men det er vanskelig å holde det løftet når du tenker i kategoriene ”jeg” og ”andre.”  Når vi føler at vi alle er ett, vil vi oppleve at medfølelsen er med de andre hele tiden uansett hva de gjør eller hvor de er.
I ”The Way of the Bodhisattva” står det: “La meg tjene alle vesener”. Vi prøver ikke å gi midlertidig hjelp og tilfredsstillelse. Vi gir oss selv helt til andre. En velvilje som er uuttømmelig og uendelig. Det er den form for aspirasjon som vi trenger.

Hans Hellighet pekte på Shakyamuni Buddha som et eksempel på en som har overskredet en hver forskjell mellom selvet og andre, og som er den fullkomne legemliggjøringen av uegennyttig medfølelse. Buddha opplevde andre vesener som seg selv. Selv om den historiske Buddha vandret på jorden for 2500 år siden og ikke lenger er i live, sa Hans Hellighet at vi fortsatt kan føle kjærligheten og medfølelsen som han viste. Vi kan erfare at det ikke er noe skille mellom selvet og andre.

Deretter snakket Hans Hellighet om hvilke hindringer vi står overfor når vi skal utvikle et opplyst hjerte: ”Vi blir trøtte, vi trenger inspirasjon for å foredle et opplyst hjerte. Vi har sinne og sjalusi. Vi har aldri invitert disse følelsene til våre sinn, men de er der allikevel. Vi kan ikke fjerne dem, men vi kan snakke til dem. Hva er sinne? Det er avvisning av det som er uønsket. Begjær er anstrengelsen for å trekke til seg det som er ønsket. Det ikke noe grunnleggende galt ved dem. Problemet er at vi går for langt. Når vi begjærer, blander vi sammen den egenskapen som vi begjærer, med hele tingen. Når vi avviser, avviser vi ensidig alt sammen i stedet for en eller to egenskaper. Vi forveksler egenskapene vi avviser. Problemet er den ekstreme ensidigheten i avvisningen vår. Når vi avviser hele tingen, utvikles en vane. Til slutt mister vi evnen til å skille mellom den uønskede egenskapen og hele tingen. Vi trenger å lære på nytt hvordan vi skal skjelne. Vi kan være kreative med følelsene våre. Det har likheter med kunstnerisk kreativitet, som når vi maler et bilde. Hvis vi flytter sinnet fra et objekt til et annet, vil den emosjonelle forstyrrelsen bli betydelig mindre.

Å skjære igjennom forvirring
Undervisningen dagen etter ble holdt for en fullsatt sal på det ærverdige hotellet Waldorf Astoria. Hans Hellighet snakket om å skjære igjennom forvirring. Først snakket han om grove og subtile illusjoner. De grove illusjonene er i sin natur hallusinasjoner og er enkle å forstå. Optiske illusjoner er individuelle illusjoner som vi ikke deler med andre. Her er det lett å se illusjonen fordi det finnes andre illusjoner som motbeviser den aktuelle illusjonen.

Villfarelse oppstår som en respons til et objekt. Det betyr at selv om illusjonen synes å komme fra objektet, kommer den fra vår respons til objektet. Det som oppstår - tilsynekomstene - er i seg selv verken gode eller dårlige. Vi framkaller fikseringer, vi tillegger eksistens til framtoningen av en vase, en pute etc. Tilsynekomstene er ikke gode eller dårlige, men når vi fikserer, skaper vi karma. Når grunnlaget for illusjonen blir totalt oppløst, vil tilsynekomstene transformeres helt. Gå bortenfor, lær deg å mestre og få komplett kontroll over selve tilsynekomstene. Mye av det som framtrer for oss, er ikke tilsynekomster, men erfaringer som er overtrukket med fikseringer. Det er som om vi hadde på oss briller – det vi tilføyer erfaringene er måten vi oppfatter dem på. Vi deler bevisstheten opp i sansebevisstheter. Vi ser gjennom vinduet til øyets og sinnets bevissthet. Vi kan bare se det som vi ser gjennom vinduet. Rammen er holdningene våre. Det vi ser blir emosjonelt farget. Når vi ser noe ubehagelig, føler vi oss invadert fordi vi ser gjennom vinduet til øyet og sinnet.

Det som blir tydelig når du gjør åndelig praksis, er at en genuin praksis ikke kan skje gjennom dette vinduet. Øyets og sinnets vindu er ikke virkelig. Vi ønsker å se på noe vakkert i vinduet, og når vi ikke har noe der, lager vi oss falske bilder. Dette kan vi skru av. Vi trener vårt sinn i å erfare. Øyets og sinnets vindu er som en vegg, et hinder for erfaring.

Botemidler mot negative følelser
Hans Hellighet sa at han selv hadde møtt på vanskeligheter i livet. Han hadde da anvendt botemidler mot negative følelser og ville nå dele dem med oss. Han sa at det ofte er vanskelig å skille mellom gode og dårlige erfaringer. Vi blir så overmannet av negative følelser at vi blir deprimerte og totalt glemmer den positive tilstanden. Da kan vi bruke vår evne til oppmerksomhet. Med det samme du gjenkaller et positivt minne, vil sinnet ditt returnere fra den depressive tilstanden. Det er mange ting i verden som bringer glede. Hver av oss har opplevd vidunderlig glede og fryd. Det er ingen grunn til at disse opplevelsene bare skal yte tjeneste en gang. Når vi er nedfor og deprimerte, kan de være til stor hjelp. Når du er midt i mørket og snur deg mot lyset, kan du se. Å glede seg over andres glede gir rask oppsamling av fortjeneste. Jeg gleder meg over alt som er godt i verden. Denne oppsamlingen av fortjeneste kan også gjøres under depresjon og for å overkomme galskap. For at din praksis i å gjenkalle glede i erindringen skal bli effektiv, ta et skritt tilbake og gled deg over en positiv situasjon i stedet for å være trangsynt og rigid og tvinge deg fram. Vi trenger å akseptere situasjonen som den er, og ikke bekjempe eller motsette oss den.
I svært tradisjonell tibetansk buddhistisk trening øver vi oss daglig på å løse opp i oppfatningene våre ved for eksempel å si: ”Dette er vann, dette er ikke vann.”
Du kan ikke motsi det uten å ha erfart det først. Du må smake det selv.

På denne måten lærer vi å akseptere tilværelsen. Dersom jeg kan akseptere den, gir det meg ikke lidelse. Å ikke akseptere skaper lidelse. Men kampen med å akseptere skaper mer strev. Vi kan lære å akseptere alle vanskeligheter. Visdom er denne form for intelligent oppmerksomhet. Erkjennelse av en enkelt vanskelighet er ekte visdom. Det er årsaken til at ingen blir frigjort ved å studere dette vitenskapelig. Ved å erkjenne en enkelt tings natur blir alle tings natur forstått. Fordi vi forstår den grunnleggende årsaken, blir forvirringen brutt.

Bli roligere
Hans Hellighet sa videre at for å forstå denne visdommen må vi bli roligere.  Vårt sinn blir urolig av å gjøre sammenligninger. Når vi roer oss ned, vil vi slutte å sammenligne og sinnet kan stabilisere seg. Når sinnet kommer i en naturlig tilstand, vil det ikke gjøre forskjell eller velge favoritter. Av og til når folk bringer sinnet til ro opplever de ingen ting – ingen følelse, som kan være skremmende. Hvordan tar du en pause, en ferie eller en hvile? Det er slik du skal hvile sinnet. Å roe seg ned betyr ikke å ta i bruk forskjellige virkemidler som spesielle måter å sitte eller puste på. Det betyr å ta en hvilepause, en ferie. Vi kan hvile sinnet vårt i hvilken som helst aktivitet. Det er utmerket å sitte og meditere, men vi trenger å utvikle et naturlig avslappet sinn hele tiden. Innenfor denne tilstanden av hvile må det være en oppmerksom bevissthet. Når du oppnår stabilitet i oppmerksom bevissthet, vil ikke vanskelighetene ramme deg så hardt. Den overveldende følelsen av begjær kommer av en ensidig betraktning hvor vi ignorerer alt det andre.

Besøk på museer og Ground Zero
Mens han var i NYC, benyttet Karmapa anledningen til å besøke flere av turistattraksjonene som byen har å by på. Karmapas store følge med 30 munker var et bølgende hav av røde kapper og  paraplyer denne regnfulle fredagen. Han besøkte Metropolitan Museum og Rubinstein Museum of Art, hvor han bl.a. fikk se en statue av Tara, som skal ha blitt laget av den 10. Karmapa.

Senere på dagen besøkte Hans Hellighet Ground Zero. I gjesteboken skrev han følgende inskripsjon, oversatt fra tibetansk til engelsk (av Kagyu Office):

Through peaceful hearts,
Peaceful feelings,
And peaceful intelligence,
May this world truly move
From darkness to light

Etter oppholdet i NYC reiste Hans Hellighet videre til Karmapas hovedsete i USA, Karma Triyana Dharmacenter (KTD) i Woodstock i staten New York.  Her hadde han undervisning for den ordinerte sanghaen og spesielt inviterte.
Disse vakre bildene er tatt på taket på KTD.

Mer om Hans Hellighets reise til Amerika kan leses på http://karmapavisit.blogspot.com

Publisert/sist endret: 26 00:00:00.08.2008