Logo

Home > Livets hjul

Artikkel

Livets hjul

Livets Hjul eller Samsara er et fundamentalt begrep i buddhismen og bør være elementær kunnskap for alle buddhister. Det sies at Samsara ikke nødvendigvis er et sted (eller snarere seks steder), men en sinnstilstand. Egentlig er det summen av alle våre forvirrede sinnstilstander - en runddans av gjenfødsler - inntil vi våkner opp fra Samsaras drøm og blir fri. Men Livets Hjul kan også tolkes psykologisk for å forstå dette livet. 



Livshjulet er trolig det best kjente av alle tibetanske billedlige framstillinger. Det er et av de tidligste bil­dene som fikk en stan­dardisert ut­for­ming i India, og det kom til enda før buddhismen ble introdusert i Ti­bet. I Tibet er Livshjulet trolig et av de van­­ligste bildene man finner, og hvert klos­ter har minst ett. Grunnen til det er at Livs­hjulet helt fra begynnelsen av ble mye brukt som et visuelt hjelpemiddel når om­rei­sende lærere underviste i buddhismens grunn­leggende ver­dens­anskuelse. Også et­ter at klostrene og universitetene utviklet seg, fort­satte Livshjulet å spille en slik rolle. Re­sul­ta­tet av denne ut­bredte bruken, er at Livs­hju­lets sym­­­bolisme er svært godt do­ku­men­tert og har forblitt uend­ret, bort­sett fra noen helt u­be­­tydelige for­­skjel­ler i stil og ut­­fø­relse. Livs­­hju­lets be­tyd­ning kan for­stås på man­ge for­sk­jel­­lige nivåer, et­ter­­som det er et me­­get kom­­ple­kst sett av sym­boler. Hvil­­ken for­kla­ring som enn gis, kan den kun tjene som en inn­føring og ik­ke som en full­s­ten­dig ut­leg­­ning. Livs­­hju­let blir holdt oppe av Yama, Døds­­dom­­­­meren,  som et spe­­il for den som ser på det, og de kom­­plekse sam­men­stil­­lin­gene av sym­bo­ler i bildet ut­tryk­ker de budd­histiske ide­ene om det psy­ko­lo­giske og ån­delige innhold i hvert in­di­vids til­sy­ne­latende beg­ren­sede livs­løp. Ya­ma frem­stilles all­tid sam­men med et speil: Nederst på bil­det er det et speil i form av en hvit skive i forgrunnen, og i den ne­derste av Livs­hjulets av­delinger ser man Yama med et speil i hendene. Det er gjennom re­flek­terende me­ditasjon, et­ter at egoistiske begjær har dødd bort, at den enkelte når fram til en sann­ferdig be­dømmelse av seg selv.

 

En av buddhismens grunnleggende ideer er at et indi­vi­du­elt ego er en illusjon. Midt inne i Livshjulet ser vi tre dyr som jager etter hverandre: En hane, en gris og en slan­ge. Hvert av dyrene representerer for tibetanerne en av de driv­kreftene som opprettholder il­lu­s­jo­nen om et atskilt og konstant ego i en verden som til­sy­nelatende er i uopp­hørlig for­and­ring. Ide­en om et illusorisk ego er for­øvrig ikke noe kun tibetanerne har tenkt seg, men har og­så opp­tatt fi­lo­sofer i Ves­ten. Mid­ten av Livshjulet frem­stil­ler følgende sider av eg­o­et: Grisen re­p­­resenterer uvi­ten­het, hanen står for grå­dig­het og binding, og slangen er bilde på hat og av­sky. På bildet ser man at de bi­ter hver­an­d­re i halen og slik hen­­ger sam­men.

 

Livshjulet er for­øv­rig inn­delt i seks av­­de­lin­ger (i blant fem) som re­p­re­sen­­terer de for­sk­jellige be­visst­hets­til­stan­der som ego­et kan ma­ni­festere seg i. Noen tol­ker til­stan­dene som mot­­satte par. I hver av de seks til­stan­de­ne kan man se et bil­de av Bud­dha sam­­men med gjen­stan­­der som sym­­bo­liserer det som kan brukes for å opp­nå fri­gjøring fra nettopp den til­stan­den. Øv­erst ser vi den him­mel­ske til­stan­den med fryd og be­hag, også kalt Deva-til­stan­den. I denne til­­stan­den kan folk vie seg til sine egne este­tiske gle­der og in­te­resser, og le­ver en re­­la­tivt ube­kymret til­væ­relse. Bud­d­ha fo­re­­kom­mer her med et musikk­inst­ru­ment i hen­dene for å vekke opp de be­kym­ringsløse fra deres selv­tilfredshet. Deres be­ha­gelige til­stand er ikke evig­va­rende. Den er ba­­re en del av Livs­hjulet. Når man kons­tant vier seg til sine egne for­lystelser, vil andre as­pekter ved egoet nød­ven­digvis et­ter hvert gjøre seg gjel­dende.

 

Nederst i Livshjulet finner vi det stikk motsatte av den­ne behagelig tilstanden. Der er det en tilstand av smerte og pi­ne, kjent som Ni­raya. Yama - Dødsdom­me­ren - er der med et speil i hendene så de som befinner seg i denne hel­ve­tes­tilstanden kan se de smer­telige resul­tatene av å leve ut sin ego-illusjon. Det de opplever her av lidelse er frukter av deres egne handlinger. Men det er ikke Yama som døm­mer, men de lidende selv ved hjelp av Yamas speil. Buddha hol­der her en flamme i hendene som sym­bol på renselse. Slik tilbyr han frihet fra Livshjulet for de som er i denne til­standen. Selv fra de mest ufordelaktige tilstander er det alt­så mu­lig å bli fri fra Livshjulet.

 

Til høyre for Deva-tilstanden finner vi de som søker makt, kjent som Asuraene. Deres maktsyke gjør at de kun forstår seg på maktbruk. Mellom dem og paradis-til­standen står ønske-treet Kalpataru, med røttene hos Asu­raene, men med fruktene der hvor det råder fryd og be­hag og hvor man vier seg til sine egne estetiske inte­res­ser. Asuraene fremstilles i det de med makt forsøker å få tak i treets frukter. Her fore­kom­mer Buddha med et sverd - som blant tibetanerne ofte bru­kes som et symbol på kunnskap - for å lære de makt­hun­g­rige heller å kjempe for kunnskap  enn for makt.

 

Den neste tilstanden er dyre-ver­denen. Dyr sym­boli­se­rer blindt og passivt det å gi etter for ins­tink­ter og be­hov. Her fore­kommer Budd­­ha med en bok etter­som veien ut av den­ne tilstanden går gjennom kraf­ten som er i å kunne uttrykke tan­ker og fornuft.

 

I menneske-tilstanden er det den frie vilje og ev­nen til å gjø­re vel­over­veide, nyttige valg som er te­ma. Som illust­ra­sjon av den frie vil­jes man­ge muligheter, viser bil­det et mangfold av virk­som­he­ter: Folk som pløyer, un­der­hol­der, bar­ne­føds­ler, en prest som taler o.s.v. I men­­neske-til­stan­den kan man også vel­ge et åndelig liv. Der­for fo­re­kom­­mer Bud­­dha med en tigger-bol­­le og en stav. Dis­­se viser til mu­ligheten for å velge et åndelig liv som en vei til å komme fri fra Livs­hjulet.

 

Som en antitese til men­neske-til­standen ser vi de util­­fredstilte ån­ders til­stand, kalt Pretaene. De­res opp­­svulmede mager og ma­gre lem­mer og nakker er bilder på umet­telige be­gjær og lengs­ler. Bin­din­genes onde sir­kel vises her i form av vann som blir til ild. Når de som er i denne tilstanden prø­ver å sluk­ke sin tørst, vil de ikke bare være ute av stand til å sluk­ke den. Etter­som van­net blir til ild, vil de bare føle at de trenger mer og mer. Bud­d­ha fore­kom­mer her med sjeldne gaver i hen­dene, da det eneste mid­delet for å komme fri fra denne til­stan­den er å bytte ut begjær  med sann­het og san­selige lyster med kunn­skap. For å vise Bod­hi­satt­va­enes medfølelse er Kha­­sarpana Ava­loki­te­sh­vara fram­stilt her for å let­te Pre­­tae­nes lidelser. Det­te gjø­res ved at han gir dem Am­rit, gudenes elik­sir.

 

For å vise at man i livet beveger seg fra tilstand til til­stand, er det en liten sir­kel mellom «navet» i hjulet der ego­ets be­stand­deler vises og de bildene som vi­ser de for­skjellige sinns­til­standene. Her ser vi men­nesker som be­ve­ger seg fra tilstand til tilstand. På den ene - mørke - siden ser vi dem i bevegelse nedover mot de lavere verdener , på vei vekk fra opp­våkning. På den andre - lyse - siden ser vi dem på vei oppover i retning de høyere verdener og kanskje til og med mot opp­våk­nings­til­stan­den.

Publisert/sist endret: 18 00:00:00.07.2007