Livets hjul

Livets Hjul eller Samsara er et fundamentalt begrep i buddhismen og bør være elementær kunnskap for alle buddhister. Det sies at Samsara ikke nødvendigvis er et sted (eller snarere seks steder), men en sinnstilstand. Egentlig er det summen av alle våre forvirrede sinnstilstander - en runddans av gjenfødsler - inntil vi våkner opp fra Samsaras drøm og blir fri. Men Livets Hjul kan også tolkes psykologisk for å forstå dette livet.

Livshjulet er trolig det best kjente av alle tibetanske billedlige framstillinger. Det er et av de tidligste bildene som fikk en standardisert utforming i India, og det kom til enda før buddhismen ble introdusert i Tibet. I Tibet er Livshjulet trolig et av de vanligste bildene man finner, og hvert kloster har minst ett. Grunnen til det er at Livshjulet helt fra begynnelsen av ble mye brukt som et visuelt hjelpemiddel når omreisende lærere underviste i buddhismens grunnleggende verdensanskuelse. Også etter at klostrene og universitetene utviklet seg, fortsatte Livshjulet å spille en slik rolle. Resultatet av denne utbredte bruken, er at Livshjulets symbolisme er svært godt dokumentert og har forblitt uendret, bortsett fra noen helt ubetydelige forskjeller i stil og utførelse. Livshjulets betydning kan forstås på mange forskjellige nivåer, ettersom det er et meget komplekst sett av symboler. Hvilken forklaring som enn gis, kan den kun tjene som en innføring og ikke som en fullstendig utlegning. Livshjulet blir holdt oppe av Yama, Dødsdommeren, som et speil for den som ser på det, og de komplekse sammenstillingene av symboler i bildet uttrykker de buddhistiske ideene om det psykologiske og åndelige innhold i hvert individs tilsynelatende begrensede livsløp. Yama fremstilles alltid sammen med et speil: Nederst på bildet er det et speil i form av en hvit skive i forgrunnen, og i den nederste av Livshjulets avdelinger ser man Yama med et speil i hendene. Det er gjennom reflekterende meditasjon, etter at egoistiske begjær har dødd bort, at den enkelte når fram til en sannferdig bedømmelse av seg selv.

En av buddhismens grunnleggende ideer er at et individuelt ego er en illusjon. Midt inne i Livshjulet ser vi tre dyr som jager etter hverandre: En hane, en gris og en slange. Hvert av dyrene representerer for tibetanerne en av de drivkreftene som opprettholder illusjonen om et atskilt og konstant ego i en verden som tilsynelatende er i uopphørlig forandring. Ideen om et illusorisk ego er forøvrig ikke noe kun tibetanerne har tenkt seg, men har også opptatt filosofer i Vesten. Midten av Livshjulet fremstiller følgende sider av egoet: Grisen representerer uvitenhet, hanen står for grådighet og binding, og slangen er bilde på hat og avsky. På bildet ser man at de biter hverandre i halen og slik henger sammen.

Livshjulet er forøvrig inndelt i seks avdelinger (i blant fem) som representerer de forskjellige bevissthetstilstander som egoet kan manifestere seg i. Noen tolker tilstandene som motsatte par. I hver av de seks tilstandene kan man se et bilde av Buddha sammen med gjenstander som symboliserer det som kan brukes for å oppnå frigjøring fra nettopp den tilstanden. Øverst ser vi den himmelske tilstanden med fryd og behag, også kalt Deva-tilstanden. I denne tilstanden kan folk vie seg til sine egne estetiske gleder og interesser, og lever en relativt ubekymret tilværelse. Buddha forekommer her med et musikkinstrument i hendene for å vekke opp de bekymringsløse fra deres selvtilfredshet. Deres behagelige tilstand er ikke evigvarende. Den er bare en del av Livshjulet. Når man konstant vier seg til sine egne forlystelser, vil andre aspekter ved egoet nødvendigvis etter hvert gjøre seg gjeldende.

Nederst i Livshjulet finner vi det stikk motsatte av denne behagelig tilstanden. Der er det en tilstand av smerte og pine, kjent som Niraya. Yama - Dødsdommeren - er der med et speil i hendene så de som befinner seg i denne helvetestilstanden kan se de smertelige resultatene av å leve ut sin ego-illusjon. Det de opplever her av lidelse er frukter av deres egne handlinger. Men det er ikke Yama som dømmer, men de lidende selv ved hjelp av Yamas speil. Buddha holder her en flamme i hendene som symbol på renselse. Slik tilbyr han frihet fra Livshjulet for de som er i denne tilstanden. Selv fra de mest ufordelaktige tilstander er det altså mulig å bli fri fra Livshjulet.

Til høyre for Deva-tilstanden finner vi de som søker makt, kjent som Asuraene. Deres maktsyke gjør at de kun forstår seg på maktbruk. Mellom dem og paradis-tilstanden står ønske-treet Kalpataru, med røttene hos Asuraene, men med fruktene der hvor det råder fryd og behag og hvor man vier seg til sine egne estetiske interesser. Asuraene fremstilles i det de med makt forsøker å få tak i treets frukter. Her forekommer Buddha med et sverd - som blant tibetanerne ofte brukes som et symbol på kunnskap - for å lære de makthungrige heller å kjempe for kunnskap enn for makt.

Den neste tilstanden er dyre-verdenen. Dyr symboliserer blindt og passivt det å gi etter for instinkter og behov. Her forekommer Buddha med en bok ettersom veien ut av denne tilstanden går gjennom kraften som er i å kunne uttrykke tanker og fornuft.

I menneske-tilstanden er det den frie vilje og evnen til å gjøre veloverveide, nyttige valg som er tema. Som illustrasjon av den frie viljes mange muligheter, viser bildet et mangfold av virksomheter: Folk som pløyer, underholder, barnefødsler, en prest som taler o.s.v. I menneske-tilstanden kan man også velge et åndelig liv. Derfor forekommer Buddha med en tigger-bolle og en stav. Disse viser til muligheten for å velge et åndelig liv som en vei til å komme fri fra Livshjulet.

Som en antitese til menneske-tilstanden ser vi de utilfredstilte ånders tilstand, kalt Pretaene. Deres oppsvulmede mager og magre lemmer og nakker er bilder på umettelige begjær og lengsler. Bindingenes onde sirkel vises her i form av vann som blir til ild. Når de som er i denne tilstanden prøver å slukke sin tørst, vil de ikke bare være ute av stand til å slukke den. Ettersom vannet blir til ild, vil de bare føle at de trenger mer og mer. Buddha forekommer her med sjeldne gaver i hendene, da det eneste middelet for å komme fri fra denne tilstanden er å bytte ut begjær med sannhet og sanselige lyster med kunnskap. For å vise Bodhisattvaenes medfølelse er Khasarpana Avalokiteshvara framstilt her for å lette Pretaenes lidelser. Dette gjøres ved at han gir dem Amrit, gudenes eliksir.

For å vise at man i livet beveger seg fra tilstand til tilstand, er det en liten sirkel mellom «navet» i hjulet der egoets bestanddeler vises og de bildene som viser de forskjellige sinnstilstandene. Her ser vi mennesker som beveger seg fra tilstand til tilstand. På den ene - mørke - siden ser vi dem i bevegelse nedover mot de lavere verdener , på vei vekk fra oppvåkning. På den andre - lyse - siden ser vi dem på vei oppover i retning de høyere verdener og kanskje til og med mot oppvåkningstilstanden.

Publisert/sist endret: 18 00:00:00.07.2007

Livets hjul

Artikler

Emner

Ressurser