Ngøndro - fundamentet for Vajrayanapraksis

”Forskolen” – ”Den forberedende praksis”, tibetansk: ”Før man går” er et 4-delt sett med vajrayana-praksiser som er spesielt designet for på den mest effektive måten å legge et meget solid fundament for senere vajrayanapraksis. Og ikke minst er det en forberedelse på de enkle, men allikevel avanserte teknikkene som hører inn under Mahamudra, på tibetansk kalt ”Chagchen” og Maha Ati, på tibetansk kalt ”Dzogchen”.

Et problem for mange og kanskje særlig vestlige dharmastudenter er at når man får Dzogchen/Mahamudra-undervisning synes alt så enkelt og så klart og man kan lett få det inntrykket at man nesten er i mål. Problemet er at svært mange av oss mangler ”merit” som det gjerne kalles på engelsk – og godt norsk ord er ikke lett å finne – men som betyr at vi har for mye negativ karma i bagasjen og mangler den nødvendige gode karma som trengs for å få raske resultater av slik avansert praksis.

Det mange lamaer legger vekt på å få oss til å forstå er at vi trenger det som kalles ”De to akkumuleringer eller ”oppbygginger” ("The Two Accumulations”) som er ”oppbygging av fortjeneste” og ”oppbygging av visdom”. Og at for å oppbygge visdom må det ligge ”fortjeneste” eller oppbygd god karma i bunnen. Det er mange måter å bygge opp god karma på, og å praktisere de 6 paramitaer er en god måte. Rent praktisk er også å jobbe for sanghaen en veldig god måte å akkumulere fortjeneste på.

Men den mest effektive og velegnede metoden for vajrayana-praktiserende er å gjøre Ngøndro. Det sies at hvis man kan gjennomføre Ngøndro-praksis på en korrekt måte så kan man rense vekk negativ karma fra hele dette livet og utallige tidligere liv. Det er som å bruke høytrykkspyler for å vaske vekk møkk og leire som dekker en kostbar gullkump. Det er særlig de to første delene av Ngøndro: Ta Vajrayanatilflukt og gjøre Dorje Sempa-meditasjon som renser vekk den negative karmaen, og de to siste: Mandala-ofringer og ”Lamenaljor” som effektivt bygger opp grenseløs positiv karma i den praktiserendes sinn.

Å praktisere Vajrayana sammenlignes med å bygge et hus. Veggene er f.eks. Naropas seks doktriner og annen vajrayana-praksis, mens taket sammenlignes med Mahamudra og Dzogchen-praksis. Å begynne med taket er ikke så lurt for man mangler vegger å plassere det på. Og likeledes kan man ikke bare sette veggene rett ned på bakken: Man trenger et solid fundament – en grunnmur, og det er nettopp det Ngøndro sies å være.

Vanligvis gjøres de fire praksisene i en fast rekkefølge og man gjør som regel hver enkelt del ferdig før man begynner på den neste, men noen ganger kan ens lærer gjøre litt om på dette. Og vanligvis gjør man dette som ens faste Sadhana-praksis, hvor man setter seg ned foran sitt meditasjonsbord, leser gjennom og resiterer teksten, enten på tibetansk eller på engelsk (kanskje senere på norsk?) og så gjøres de visualiseringene som teksten indikerer. Dessuten inngår det bønner eller mantraer som gjøres samtidig med at man visualiserer, og disse skal da repeteres – vanligvis 100.000 ganger for hver praksis.

Nå er det ikke noe automatikk i hva slags effekt man oppnår. Det er ikke bare å frese igjennom som en robot. Kropp, tale og sinn skal være så fokusert på oppgaven som mulig og sinnet skal være åpent og ydmykt. Det er mange historier fra Tibet om at en elev kommer gledesstrålende – og lettet – til sin lærer etter å ha greid å fullføre sin Ngøndro, bare for at læreren sier at man skal gjøre en til. Og den andre gangen kommer ofte de resultatene som ikke kom den første gangen fordi man hadde feil fokus ....

De som gjør den klassiske tre år, tre måneder og tre dagers tilbaketrekningen som utgjør den tradisjonelle lamautdannelsen, begynner sin trening med å gjøre Ngøndro i løpet av noen måneder.

Publisert/sist endret: 16 00:00:00.08.2010