Ringu Tulku i Vesterålen

Sommeren 2007 fikk Nord-Norge besøk av en framstående tibetansk lama da Ringu Tulku kom til Vesterålen i slutten av juni. Med midnattsolens lys og i storslått natur kunne kursdeltagerne fordype seg i buddhismens forståelse av livets viktige spørsmål og meditasjonspraksis.

Av Heidi Trondsen og Åse Møller-Hansen

En mangeårig drøm gikk i opp­fyllelse da Ringu Tulku kom til fis­keværet Skipnes i Vesterålen i slut­ten av juni. Han hadde en drøm om å se midnattsola. Jeg hadde en drøm om å gi Ringu Tulku til nordlæn­din­gan, og Skipnes, som er helt spesielt vakkert sted, til alle. To juveler skul­le bringes sammen! Etter be­kref­­telse fra Ringu Tulku på pile­grimesturen i vinter, ble det hektisk aktivitet for å spre den gode ny­he­ten. Rolf og Astrid hentet Ringu Tulku og assis­tent Lama Shenga på Torp den 25. juni, og kjørte dem til overnatting hos noen slektninger, hvor det ble tibetansk aften med både Lama Changchub og Khenpo Sangpo. Dagen etter ankom Ringu Tulku med assistenten Stokmarknes fly­plass, der vi stod og ventet på dem.

Skyene åpnet seg og sola strålte da vi suste med hurtigbåten gjennom Vesterålens grønnkledde fjell og slå­ende vakre skjærgård, mot kaia på Skipnes, der vi ble tatt imot av Skip­nes-staben og innkvartert i ror­buer langs kaia. Ringu Tulku og Lama Shenga fikk plass i den ær­ver­dige ”Gammelbua”, som er identisk med hva den var i 1932. Da hadde vi på forhånd gjort i stand ”sam­funns­hu­set” til Gompa, med flotte nord­norske matter å sitte på, mens det kom thankaer, buddhastatuer, bøn­neflagg og flere pynte­gjen­stan­der med sanghamedlemmer som sta­dig ankom kaia med rutebåten. 35 styk­ker hadde meldt seg på, mange av dem var nye fra Nord-Norge. Prog­rammet var klappet og klart. Ani-La og Ada stilte velvillige opp med ekst­ra meditasjonsundervisning og yoga til deltakerne.

Åse Møller-Hansen deler noe av sin opplevelse

Sommershedra i Oslo eller kurs i ”Hvorfor meditere?” med Ringu Tulku i Nordland.

Flere interessante muligheter. Den indre kompassnålen virret rundt noen ganger, så pekte den helt klart nordover. Mot lyse sommernetter og Ringu Tulkus’ enkle, men dype og innsiktsfulle belæringer.

Forventningen steg etter hvert som sommernettene ble lengre og lysere. Den nordlandske skjærgården og mid­nattsol, mange hadde snakket om det vakre lyset og fargene på mark­blomstene. Men det ble over all for­ventning.

Ville vakre Vesterålen. Knivskarpe fjelltopper som reiste seg fra en sol­glitrende fjord. Den  lille hurtig­bå­ten pløyde seg innover fjorden, mens vi, øyhoppere og dharma­tu­ris­ter stir­ret fascinert på spektakulære na­turformasjoner og små idylliske fis­ke­vær. Det ble tatt mange bilder. Vi ble tatt godt i mot på trekaien på Skipenes, et stille sted uten biler og butikker, men med andre kvali­te­te­ter, så absolutt.

Jeg ble innkvartert på det mest ”urbane” stedet i Skipnes, i en hvit­malt komfortabel rorbu i godt sel­skap av sanghavenner. Med bare et minutts spasertur til puben og to mi­nut­ter til Spisestedet, hvor det ble servert nydelig vegetarmat og gode fiskeretter.

Og med kort vei til forelesningene, på en sti langs nyslåtte sommer­en­ger og duggfriske fargerike bloms­ter. Det gamle bedehuset var på for­un­derlig vis forvandlet til gompa, pry­det med thankaer, buddhafigurer, sil­kestoffer og markblomster.

Sommersolen skinte gjennom vin­duene på nye og gamle sangha­med­lemmer.  Jeg vil tro Ringu Tulku si­ne kloke ord berørte oss alle på ulikt vis. Selv om jeg har hørt ham i and­re sammenhenger før og lest noen av hans bøker og hefter, så ga or­de­ne hans nye og dypere erkjennelser og også hjelp til å løsne litt på de stramme knutene av tanker og emos­joner som vi alle mer eller mindre har ervervet oss gjennom livet. Det var oppfriskende å få nye tanker og perspektiver til å ha med på veien videre.

Men dagene besto av mer enn Rin­gu Tulku sine inspirerende fore­les­ninger. Ani-La underviste i medi­ta­sjon og Ada i yoga, og det var mor­genmeditasjon de fleste dagene. Jo­han­nes og Merete kom tidlig og fyr­te i den gamle vedovnen, så det var behagelig temperatur når sam­lin­ge­ne begynte.

Det var også rikelig anledning til sosialt liv når man ønsket det, til sam­taler over en kopp te på bryg­gen, og her snappet man opp in­te­res­sante tanker fra forskjellige kan­ter av ver­den. Som at mange svens­ke psyko­lo­ger har begynt å in­teg­re­re zenbudd­histiske elementer i sin terapi­prak­sis, kanskje ikke en stor nyhet, men like­vel et lite drypp som får en til å bli mer optimistisk med tanke på ver­dens utvikling.

Det var rikelig anledning til å gå turer i det vakre landskapet, på stier og svaberg med yrende fugleliv. Sel så vi også. Og hvis noen savnet for­bindelse med omverdenen, så var det bare å gå opp på et fjell med det pro­saiske navnet Mobilhaugen. Her tik­ket meldingene inn som perler på en snor, sms’er fra venner og fami­lie, sendt for opp til flere dager si­den.     

Noen fremsynte dharmaturister had­de satt opp sine telt på Flagg­hau­gen, en grønn liten slette med ut­sikt til glitrende hav og den ytter­ste ø. Siste kvelden hadde vi mid­natt­sol­meditasjon her oppe, en uforglem­me­lig opplevelse.

Dagene fløy, og siste dagen var en tanke vedmodig. Ringu Tulku ga oss gode råd til videre praksis og på opp­fordring ledet han oss gjennom Tonglen-meditasjon.

Heidi fikk siste ordet og avsluttet med en fantastisk ”medicine rap” som hun fremførte for Ringu Tulku. På oppfordring hører vi den gjerne igjen.

Vesterålen ruler!

Takk for en  nydelig uke.

Ja, det var både gledesfylt og ve­modig da Ringu Tulku og Lama Shen­ga den 1. juli la fra kai, etter fyllbyrdet  retreat. Men midt ute på sundet snudde plutselig båten. Det viste seg at de hadde mistet av­sk­jeds­gaven på havet, en flott kap­teins­lue fra Skipnes, og måtte fiske den opp igjen før de kunne dra videre.  - Og bra var det, sa nord­lændingan, for kapteinsluer skal nemlig innvies med sjøsprøyt! Lama Shenga hadde bes­teget Tinden og kommet hjem kl. 03.00 siste natta, og Ringu Tulku hadde vært på rotur og senere mid­nattsmeditasjon. Midnattsol og la­ken­skrekk hører sammen! Flere av de nye som stod igjen på kaia kom bort og sa de var så takknemlige for å ha fått ”åpnet hjertet” av be­læ­rin­gene.

Ringu Tulku ringte senere på da­gen fra flyet til Nice, som de så vidt rakk i Oslo, for å bekrefte at de had­de klart mesterstykket med å få ba­ga­sjen innskjekket på usannsynlig kort tid, med god hjelp fra Anja og Jan som velvillig kom ut til Gar­der­moen bare for å hjelpe dem med dette.

Tusen takk til alle som hjalp til, til alle som kom, til staben på Skipnes som fikk oss traktert dagen lang, og til værgudene som viste seg fra sin beste side.

Vi håper at en av følgene av dette arrangementet blir en fast medita­sjons­gruppe i Tromsø. Ivrige sjeler er allerede i gang med plan­leg­gin­gen. Hvis du har lyst til å ta kontakt med den nye gruppen kan du ringe Johannes Høyer på 93 44 28 42.

Publisert/sist endret: 14 00:00:00.08.2007