Talen for dagen på åpningen av nye Paramita

Ved Flemming Skahjem-Eriksen

Tale for dagen

Kjære sanghavenner, andre venner og interesserte. På vegne av Karma Tashi Ling buddhistsamfunns styre ønsker jeg velkommen til innvielsen av vårt nye bysenter: Paramita meditasjonssenter.

Dette er en historisk dag. Ikke for storsamfunnet som omgir oss, men i dag 23. februar 2008 er en svært viktig milepæl i historien til Karma Tashi Ling buddhistsamfunn, en viktig milepæl i arbeidet med å gjøre Buddhadharma tilgjengelig for nordmenn.

Med åpningen av nye Paramita meditasjonssenter vil vårt mangeårige arbeid få større effekt, tror jeg, enn vi har hatt hittil. Det er snart 33 år siden vårt første senter Karma Tashi Ling ble etablert langt inne i et gudsforlatt skogsområde av en gjeng avdankede hippier på midten av sytti-tallet på Bjørndal helt sørøst i Oslo. Faktisk er KTL et av de eldste dharmasentrene i Europa.

Langsomt og møysommelig, og med mange forhindringer, ble det der lagt et fundament som all senere aktivitet hviler på, og i en særstilling i så måte er den innsatsen som Lama Talo la ned for vår spede sangha fram til sin død i 1994. Måtte vi på en dag som denne sende en takknemlig tanke til Lama Talo for alt det han gjorde for oss!

Etterhvert utvidet byen seg sørover til vårt lille gjemmested i skogen og en stor drabantby ble etablert i vårt nærområde.

Jeg skal ikke ramse opp alle tidligere store og små milepæler fram til idag, bare noen få. De fleste av dere vet at vi etterhvert etablerte Karma Shedrup Ling retreatsenter for 11 år siden ute i skogen i Ski kommune – og for vel 8 år siden etablerte vi Buddha bok&bilde og Paramita meditasjonssenter i Hegdehaugsveien 14b.

Etter en del diskusjoner fram og tilbake om hvor mange sentre vi egentlig skulle ha – og særlig i samråd med Khandro Rinpoche som er vår rådgiver – er vi blitt enige om en tresenter-modell som nå utgjør ryggraden i vårt arbeid: KTL som hovedsete, KSL som retreatsenter og Paramita som bysenter. Det er en strategi som nå er blitt godt forankret.
For noen år siden satte vi opp en stupa, et buddhistisk fredsmonument, ute på eiendommen til Karma Tashi Ling. Det var på mange måter en kraftanstrengelse, og mange har nok lurt på hvorfor i all verden vi brukte en million kroner på å sette opp noe med så liten praktisk nytte.

Men dette tror jeg kan sees på som en gigantisk ofring fra sanghaens side og som et uttrykk for en merkelig lovmessighet: Det man gir kommer tilbake. Det man deponerer i shunyata – tomheten, kommer tilbake som fra en kosmisk ”bank”, på godt og vondt. Så denne stupaen, denne ofringen – som er en enorm påminnelse om vårt potensial, vår buddhanatur – kan på den ene siden sees på som noe som er veldig stort, konkret og massivt, men på den andre siden kan det også sees på noe som er udefinerbart, noe subtilt, en slags mystisk ”linse” som fokuserer og samler et ufattelig energifelt som bare stråler og stråler ut velsignelser.

Det er jo slik at jo mer energi man putter inn i noe, jo mer får man tilbake. Dette gjelder på alle plan. Det gjelder for vår formelle praksis, som meditasjon og privat sadhanapraksis, men det gjelder også for vår praktiske innsats, som alle slags former for sanghaarbeid – alt det vi gjør for andre, uten tanke på egen vinning og fortjeneste.

Jeg er i mitt overtroiske sinn ganske sikker på at stupaen har vært et vendepunkt, en” forhindringsfjerner”. Tingene vil gå lettere enn de gjorde før stupaen kom opp, tror jeg. Også Lama Changchub har gitt uttrykk for dette.

Det er klart at vi med dette nye bysenteret Paramita står foran en del utfordringer. Det vil koste oss 2 og en halv ganger så mye å drive dette stedet enn det gamle stedet i Hegdehaugsveien. Og vi har brukt noen 100.000’er på å bygge om og innrede lokalene, noe som har gjort et stort innhogg i vår økonomi.

Så vi i styret håper at dere – både i dag og andre dager som dere kommer hit – vil oppdage donasjonsboksene som står strategisk plassert! Husk at dette stedet er vårt sted og ingen skor seg på penger som kommer inn. Alt går tilbake til oss selv ved å forbedre og videreutvikle de tilbudene som er for oss alle, og gjør at vi har steder å meditere, å motta undevisning, å gjøre retreat, å komme sammen for å praktisere dharma på alle slags måter, til gavn for oss selv og andre.

Så hvordan skal vi så bruke dette nye bysenteret?

Vi planlegger å øke aktivitetene her. Allerede har vi de tre hovedkursene våre: Grunnkurset, introduksjon til Mahayana og introduksjon til Vajrayana. I tillegg har vi faste meditasjonskvelder på mandagene med stille meditasjon. Vi har undervisning i tibetansk språk og vi har Mahayanakvelder med Lama Changchub.

Dessuten blir det weekendkurs her og etterhvert kurs med besøkende lærere: Det første kurset i så måte blir med Khandro Rinpoche i slutten av april. Hun er nok nysgjerrig på hva vi har fått til siden hun sa at vi måtte finne et nytt bysenter. Og Khenpo Sangpo kommer i mai og skal være her i flere uker.

Vi skal også ha kurser i yoga her og nå er det også etablert et drop-in tilbud i Qi Gong.

For å øke inntektene prøver vi noe vi ikke har gjort før, nemlig å starte kafédrift her i lokalene. Det betyr at hvis dere i åpningstiden er i nærheten og har behov for å noe å spise og drikke, kan dere bare droppe innom og gjøre det her! Til ganske rimelige priser. Og det støtter oss selv!

Dette håper vi også vil gjøre det lettere å etablere et sanghamiljø her hvor vi kan møte hverandre og bli bedre kjent. Vi skal prøve å ha stedet åpent hver dag: Fra kl. 16 til 21 på hverdager og fra 12 til 16 i helgen, hvis det ikke er helgekurs for da stedet vil være lengre åpent.

Hvis vi var bekymret for om vi skulle finne folk til å være med å drive kafeen så har allerede 18 stykker sagt seg villig til å delta med kjøkkentjeneste! Det synes jeg er fantastisk og virkelig oppløftende. Og hvis enda flere vil være med er det bare å melde seg! Likeledes med vår nå interne Buddha bok & bilde. Har flere lyst til å være med å drive den, ta kontakt! Og husk - alt dette er også dharmapraksis!

Andre aktiviteter? Vi starter også med å vise kortere og lengre filmer på torsdagkvelder og lørdag ettermiddager. Programmet for den neste måneden kan dere ta med dere.

Vi skal begynne dette filmprogrammet allerede i kveld og vi vil etter det formelle programmet og etter å ha spist litt, se på en film sammen. Dette er en film om overhodet for vår tradisjon – Karma Kagyu-tradisjonen – den 23 år gamle 17. Gyalwa Karmapa. De av oss som var på pilegrimsreise til India for et drøyt år siden fikk møte ham i Bodhgaya og fikk et kort, men intenst møte med ham i Tergar-klosteret der. Denne filmen er fra noen år tilbake da han var ca 19 år gammel.

For de av dere som ikke vet så mye om Karmapa-lamaene var de de første lamaene i Tibets historie som lot seg gjenføde bevisst, dvs. som blir gjenkjent som inkarnasjonen av sin forgjenger. Den første Karmapa levde på 1100-tallet og har slik latt seg gjenføde som nye Karmapaer helt fram til i dag. Vi synger bl.a annet om den 1. Karmapa i den linjebønnen vi skal gjøre etterpå: " Knower of the Three Times, omniscient Karmapa .... Hans navn var Düsum Khyenpa, som betyr: ”Han som kjenner de tre tider.”

Den 16. Karmapa var i Oslo to ganger. Den første gangen var i 1974 og han var den direkte inspirasjonen til at vi i det hele tatt etablerte Karma Tashi Ling. Han kom tilbake og bodde flere dager på senteret i 1977. Han døde i 1981.

Den nye inkarnasjonen som ble født i 1985 flyktet fra Tibet i desember 1999 14 år gammel – over høye fjellpass midt på vinteren og kom etter store anstrengelser fram til India en av de første dagene i år 2000. Han er nå svært nær, både åndelig og geografisk, H.H. den 14. Dalai Lama og bor på Gyutu-klosteret nær Dharamsala hvor Dalai Lama bor. Jeg vil anbefale dere å se denne tre kvarter lange filmen om den 17. Karmapa.

Slik sett vil jeg også få bekjentgjøre at den neste pilegrimsreisen – etter Tibetreisen i juni som er fulltegnet – går nettopp dit. Vi skal arrangere en reise til Kangra-dalen nordvest i India hvor mange av de viktigste lamaene bor, bl.a. Khandro Rinpoche, og besøke klostrene deres og besøke hellige steder i området. Vi kan ikke garantere at vi kan få møte Karmapa eller Dalai Lama eller andre lamaer som vi håper å treffe, for de kan være litt uforsutsigbare og kan være fraværende, men vi skal reise på et tidspunkt hvor sannsynligheten for å treffe dem – eller noen av dem – er størst. Dette skal bli en tur med forholdsvis lite reising i et avgrenset område med mye luft i programmet og med god anledning til praksis. Planen er at vi enten drar i slutten av oktober iår eller i mars 2009. Hvis noen av dere har lyst til å være med, ta for all del kontakt!


Dette nye bysenteret er svært viktig, men kan også sees på som en svenneprøve, som en forberedelse på noe enda større. Vi skal nemlig også gå igang med å reise et nytt tempelbygg på vår eiendom på Bjørndal. På oppslagstavlen før dere kommer ut i kafeen ser dere en tegning av det planlagte bygget. Arkitekttegninger er laget og er sendt til Oslo kommune med en søknad om byggetillatelse. Vi har allerede hatt et møte med dem og fått en såkalt forhåndsuttalelse fra deres side om prosjektet, som faktisk var veldig oppløftende og positiv.

Får vi byggetillatelse er det egentlig bare å sette i gang, og det var også Khandro Rinpoches veldig klare råd sist hun var her i sitt møte med styret. Hun sa: ”Sett igang med både bysenter og nytt senter på KTL. Bare gjør det. Ikke snakk om det engang for det bare skaper forhindringer”, sa hun! ”Sanghaen vil nå være i stand til å ta dette løftet sammen.”

Vel, det var hennes ord, og vi har tatt henne på ordet, men jeg må si, det kiler litt i magen! Fallhøyden begynner å bli rimelig stor, men vi håper og tror at sangahen både forstår betydningen av dette og er inspirerte både til å bruke stedene våre og ikke minst være med på å drive dem. Og å lage dem! Vi satser tungt på dugnadsinnsats når det nye tempelbygget skal reises! Og etter all entusiasmen til alle dem som har vært med å realisere dette nye bysenteret å dømme, er jeg optimistisk!

Husk at alt arbeidet som gjøres er frivillig, og når man har vært med en stund og forstått dybden av denne unike visdomstradisjonen som vi har så heldige å få anledning til å ta del i, så håper vi at dette – for hver enkelt av oss i sanghaen – resulterer i en inspiriasjon og entusiasme for å gi tilbake i form av innsats og gode ønsker.

Khandro Rinpoche advarte mot en situasjon hvor noen bare gir og gir mens andre bare tar og tar. Ideelt sett bør alle gi og alle motta! Og det er rikelig med anledning til å ta i et tak. Økonomisk støtte er selvfølgelig svært positivt, men å gi av seg selv, sin tid og energi er vel så viktig.

Jeg vil også på en dag som denne få takke Lama Changchub som har vært her siden 1992. Det er lett å ta ham for gitt, men han har faktisk dedikert sitt liv til å hjelpe oss nordmenn til å fordype oss i Dharma og gå på veien til Oppvåkning. Det er ikke noen lett oppgave å prøve å temme våre stive sinn, vi etterkommere av ville vikinger, vi barbarer fra det høye nord. Men han har ikke gitt opp og jeg synes han bare stråler mer og mer og virker mer og mer inspirert i sitt virke. En riktig stor takk til deg, kjære Lama Changchub!

Så dette nye bysenteret står nå klart til å bli tatt i bruk. Bruk det! Hjelp til! Til sammen kan vi utrette mirakler!

Takk for oppmerksomheten!

Publisert/sist endret: 26 00:00:00.02.2008