artikler rss

Avdelingene i KTLBS

Sun, 31 Jul 2011 22:00:00 +0100

KTLBS har foretatt en omorganisering av tidligere komiteer. Organisasjonskartet til h�yre viser den gamle organiseringen av arbeidet.

Mer info om den nye organiseringen blir snart lagt ut p� v�r webside her.

Art for Humanitarian Project

Wed, 17 Nov 2010 23:00:00 +0100

Shenpen Tibet Aid is raising funds to help Tibetan refugees in the Himalayas.

Pictures and prices

Wed, 17 Nov 2010 23:00:00 +0100

Here you can see the various prints and paintings by Choegyal Rinpoche and his student Drimey Lodroe with titles and prices.

Meditasjon

Fri, 27 Aug 2010 22:00:00 +0100

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for � transformere enkeltindivider og sette dem p� veien mot �ndelig oppv�kning. Karma Tashi Ling buddhistsamfunn arrangerer kurs i meditasjon for nybegynnere og viderekomne.

Ng�ndro - fundamentet for Vajrayanapraksis

Flemming Skahjem-Eriksen — Sun, 15 Aug 2010 22:00:00 +0100

�Forskolen� � �Den forberedende praksis�, tibetansk: �F�r man g�r� er et 4-delt sett med vajrayana-praksiser som er spesielt designet for p� den mest effektive m�ten � legge et meget solid fundament for senere vajrayanapraksis. Og ikke minst er det en forberedelse p� de enkle, men allikevel avanserte teknikkene som h�rer inn under Mahamudra, p� tibetansk kalt �Chagchen� og Maha Ati, p� tibetansk kalt �Dzogchen�.

Grunnkurset - En introduksjon til buddhismen

Sat, 14 Aug 2010 22:00:00 +0100

Grunnkurset er for dem som �nsker en grundig innf�ring i hva buddhismen dreier seg om. Det gir en oversikt over de tre yanaene (veiene eller trinnene), dvs. den progresjonen man som buddhist vil kunne f�lge for � n� �ndelig oppv�kning. Det g�s ogs� n�rmere inn p� hva fundamentet for buddhismen er, de fire edle sannheter, buddhanaturen, hvordan b�r man leve livet for � bli genuint lykkelig. Hva f�rer til lidelse og hva f�rer til lykke? Og hva er egentlig lykke? Det gis ogs� en grundig innf�ring i buddhistisk meditasjon.

Buddhas l�re - en innledning

Sun, 03 Jan 2010 23:00:00 +0100

Buddhismen er en l�re som er sv�rt omfattende og har mange forgreninger. Dette er en kort og enkel presentasjon av essensen i buddhismen som alle tradisjoner kan slutte seg til. P� hvert av disse punktene kan en fordype seg og finne mer detaljert informasjon. Vi skal pr�ve � samle viktig undervisning og informasjon om buddhismen her, s�rlig sett i lys av den tibetanske tradisjonen.

Kunsten � v�re lykkelig - foredrag

Ringu Tulku — Mon, 25 May 2009 22:00:00 +0100

Oversatt og tilrettelagt av Anita Borkamo

Den tibetanske lamaen Ringu Tulku gir i dette foredraget holdt i H�ndverkeren i Oslo 25. juni 1999 nyttige innfallsvinkler til hvordan vi bedre kan m�te hverdagens gleder og sorger.

Ringu Tulkus bes�k i Oslo 26. juni - 1. juli 1999

Mon, 25 May 2009 22:00:00 +0100

Sommeren 1999 bes�kte igjen Ringu Tulku Oslo og ga et foredrag i H�ndtverkeren, samt et kurs p� Karma Shedrup Ling.

Ringu Tulkus bes�k i Oslo 16. - 21. juni 1998

Sun, 24 May 2009 22:00:00 +0100

Ringu Tulkus bes�k i Oslo sommeren 1998 omfattet et foredrag inne i Oslo 16. juni og et kurs kalt "Det v�kne hjerte" avholdt p� Karma Shedrup Ling i Ski kommune 17.-21. juni og ble avsluttet med Tilflukt og Chenrezig-innvielse den 21. juni.

Test -artikkel

Tue, 19 May 2009 22:00:00 +0100

Her testes ut muligheten for � legge inn mp3filer for direkte avspilling

Stupaen - et hellig symbol p� Opplysningen

Tarthang Tulku — Thu, 25 Sep 2008 22:00:00 +0100

Utdrag fra ”The Stupa. Sacred Symbol of Enlightenment“ av Tarthang Tulku.

Oversatt av Kristin Alvs�ker og Anne Berteig.

Ved � ta tilflukt forplikter vi oss til frihet

Mon, 25 Aug 2008 22:00:00 +0100

�Det � bli en ‘flyktning’* er en f�lge av at man forst�r at man egentlig ikke har noen fast grunn under f�ttene. Samtidig forst�r man at man egentlig ikke har behov for noe hjem eller fast grunn. � ta tilflukt er et uttrykk for frihet, fordi som ‘flyktning’ er vi ikke lenger bundet av noe behov for trygghet. Vi er havnet i et ingenmannsland, hvor det eneste man kan gj�re er � forholde seg til Buddhas l�re og forholde seg til seg selv�

Karmapa i Amerika 2008

Mon, 25 Aug 2008 22:00:00 +0100

Hans Hellighet den 17. Karmapas �nske om � reise til Vesten, som vi h�rte om i nytt�rstalen hans i Bodhgaya for 1 ½ �r siden, er blitt til virkelighet. Etter endelig � ha f�tt klarsignal fra den indiske regjeringen i mars, gjennomf�rte han et tre uker langt bes�k i Amerika til stedene New York, Boulder og Seattle.

Den 17. Gyalwa Karmapa har flyktet fra Tibet

Mon, 25 Aug 2008 22:00:00 +0100

Denne artikkelen er fra Bodhibladet, nr. 1, �r 2000. Den forteller om hvordan den 17. Gyalwa Karmapa flyktet fra sitt kloster i Tibet og midt p� vinteren tok seg over de h�ye Himalaya-fjellene til India og Dalai Lama.

Hva er form�let med stupadyrkelse?

Mon, 25 Aug 2008 22:00:00 +0100

Det ser ut til at de eldste stupaer ble oppfattet p� to m�ter: dels som en relikviehelligdom og et minnesmerke for den historiske Buddha, og dels som et symbol p� n�rv�ret at den tidl�se buddhanatur (sinnets iboende v�kenhet) som antas � v�re iboende i alle bevisste vesener.

Vajrayana introduksjonskurs

Tue, 29 Jul 2008 22:00:00 +0100

OBS! Dette kurset blir fra h�sten 2008 erstattet av Vajrayana portalkurs.
Vajrayana er en helt ny tiln�rmingsm�te til buddhismen. Det er for dem som �nsker � n� oppv�kningen i l�pet av ett liv - dette livet! Det inneb�rer en nyorientering om hvem eller hva vi dypest sett er, hva �ndelig oppv�kning er og hva som skal til for � n� oppv�kningen. Bl.a. introduseres et helt nytt sett med metoder. Ved � ta introduksjonskurset til Vajrayana f�r du vite mer om dette.

Milarepa - Tibets st�rste yogi

Mon, 31 Mar 2008 22:00:00 +0100

Milarepa er kanskje den mest avholdte helten i Tibets historie. Han er selve kroneksempelet p� hvor effekiv vajrayana-veien er i � f�re en person med det v�rst tenkelige utgangspunktet til full oppv�kning i l�pet av bare ett liv, bare man har rett motivasjon og har en realisert l�rer. Etter at han v�knet opp underviste han dem som traff ham, mer eller mindre tilfeldig mens han var i tilbaketrekning og meditasjon i diverse fjellhuler rundt omkring i Tibet, med spontant komponerte sanger som traff tilh�rerne rett i hjertet. Disse sangene er samlet i Milarepas 100.000 sanger.

Nye Paramita meditasjonssenter er �pnet

Tue, 26 Feb 2008 23:00:00 +0100

Av Heidi Trondsen

L�rdag 23. februar �pnet Karma Tashi Ling buddhistsamfunns nye bysenter med brask og bram. Det ble helt stappfullt.

Programmet for �pningen

Mon, 25 Feb 2008 23:00:00 +0100

Programmet for den offisielle �pningen av nye Paramita meditasjonssenter

Talen for dagen p� �pningen av nye Paramita

Mon, 25 Feb 2008 23:00:00 +0100

Ved Flemming Skahjem-Eriksen

Lama Changchubs speech for the inauguration

Mon, 25 Feb 2008 23:00:00 +0100

Lama Changchub delivered a speech for the Sangha at the auspicious occation.

By Lama Changchub

Gamle Buddha bok og bilde i Oslo sentrum

Wed, 20 Feb 2008 23:00:00 +0100

Butikken er en spesialbutikk for den �ndelige s�kende. Gamle BBB var sentralt plassert i den rolige delen av Hegdehaugsveien p� nedsiden av Parkveien.

BBB har n� flyttet til "Str�get", til Storgaten 13, hvor den n� er samlokalisert med nye Paramita meditasjonssenter.

Yoga

Thu, 24 Jan 2008 23:00:00 +0100

Yoga - �velser for kropp og �ndedrett - er viktig for helse og velv�re, men i en buddhistisk tradisjon settes dette inn i en bredere sammenheng. L�r yoga i regi av Karma Tashi Ling buddhistsamfunn.

Chenresig

Sat, 29 Dec 2007 23:00:00 +0100

Chenrezig er alle Buddhaers iboende medf�lelse. Meditasjonen p� Chenrezig er en meget sentral praksis som introduseres p� Vajrayana-trinnet i Karma Tashi Lings kurssystem. Hensikten med denne metoden er � vekke den iboende medf�lelsen som ligger latent i alle vesener. Det er en av de raskeste m�tene � n� Oppv�kningen p�.

Forandringer kommer over tid

Thu, 08 Nov 2007 23:00:00 +0100

Sommeren 1994 bes�kte Khandro Rinpoche Karma Tashi Ling for andre gang. Desverre var bes�ket bare p� tre dager.Her bringer vi et kort uttdrag fra sommeren 1994. Fra Bodhibladet 1/96.
Oversatt av Hans Christian Schr�der

Trungpas fremste fortrinn var hans mangel p� hykleri

Flemming Skahjem-Eriksen — Mon, 05 Nov 2007 23:00:00 +0100

Allen Ginsberg i byen! En annonse i Dagbladet med Ginsberg foran et tibetansk alter med tilfluktstre, dorje og bjelle og med teksten: "I saw the best minds of my generation". Ginsberg var p� et ukeslangt bes�k i anledning opptreden p� Bokmessa p� Sj�lyst. Bodhibladet fikk innvilget intervju.

Kan l�ren om buddhanaturen forenes med l�ren om ikke-selv og tomhet?

Jon Wetlesen — Fri, 12 Oct 2007 22:00:00 +0100

Av Jon Wetlesen

Apebroen

Fri, 12 Oct 2007 22:00:00 +0100

Det finnes mange gode historier fra Buddhas liv, hans l�re og ikke minst i de fortellingene som kalles Jataka-his�torier. Dette er sm� historier som min�ner om �sops fabler og som belyser almenmenneskelige etiske dilemmaer, historier som tradisjonen knytter til ‘Den store bodhisattva’ - til Shakya�mu�ni Buddhas tidligere liv. Vi gir her et ek�sempel p� en Jataka-historie. Historien egner seg godt til h�ytlesing for barn.

Toppm�te - visdom ved tiln�rming

Fri, 12 Oct 2007 22:00:00 +0100

Hvorfor interesserer Dalai Lama seg for paradoksene i kvantefysikken? Hva kan h�ytflyvende fysikere h�pe p� � oppn� ved samtale med vismenn fra Himalaya? Vitenskap og buddhisme streber p� tross av alle forskjeller mot et lignende m�l: Fordomsfritt � kjenne alle tings innerste vesen fra grunnen av. Teksten som offentliggj�res her dokumenterer sentrale temaomr�der fra en tredagers tankeutveksling i Innsbruck. Dette er den eksklusive protokollen fra et uvanlig toppm�te mellom vest og �st.

Yidampraksis

Lama Changchub — Fri, 12 Oct 2007 22:00:00 +0100

I denne bel�ringen om vajrayana-meditasjon, forklarer Lama Changchub om visualisering og hvorfor meditasjon p� en yidam - en personlig meditasjonsform - har slik positiv innvirkning p� den praktiserende.

Lama Changchub om kj�pet av Karma Shedrup Ling

Tue, 02 Oct 2007 22:00:00 +0100

De fleste vet nok n� at KTL har f�tt et nytt og stort retreatsenter. Allerede i januar vil det v�re mulig � gj�re individuelle eller felles retreater for dem som m�tte �nske det. Hva vil skje, n� som vi har muligheten til � trekke oss tilbake? Mye kommer an p� hvordan vi for eksempel fordeler arbeidet.

De fem buddhafamiliene

Tue, 25 Sep 2007 22:00:00 +0100

I vesten har ordet ‘tantra’ f�tt en nesten odi�s klang og misforst�elsene st�r i k�. Ofte presenteres tantra som en slags sexyoga. Iallfall oppfattes det som noe eksotisk, som �ndelighet forbundet med magi og mystikk og ideen om at det forbudte p� en m�te allikevel er lovlig og til og med �ndelig fremmende. Her viser Ch�gyam Trungpa at tantra snarere har med hvordan man skal forholde seg til det hverdagslige - til v�re sinnsgifter - � gj�re. Det har noe � gj�re med hvordan vi forholder oss til v�re egne og andres f�lelser - til v�re egne erfaringer med verden.

Bhutan - eventyrlandet

Thu, 13 Sep 2007 22:00:00 +0100

Deler av Bernardo Bertoluccis film "Lille Buddha" er filmet i Bhutan. Landet har vakker og storslagen natur. Befolkningen er usedvanlig hyggelig og gjestfri. Her finnes ikke trafikkkaos og TV, men det p�st�s at det finnes "yetier" - avskyelige sn�menn. Er dette Shang-ri-la eller et feudalt middealderrike? Hvilken framtid g�r det lille fjellandet i m�te? Fra Bodhibladet 2/1994.

Mahayana

Mon, 27 Aug 2007 22:00:00 +0100

Ordet "Mahayana" best�r av to ord: "Maha" og "yana" som betyr "stor" og "vei/fart�y". I den tibetanske tradisjonen betyr ikke "Mahayana" s� mye "den nordlige buddhisme" - dvs. merkelappen som ofte blir puttet p� de buddhistiske tradisjonene i de mer nordlige landene i Asia hvor buddhismen er utbredt - som betegnelsen p� en indre holdning. Mahayana betyr snarere en gener�s holdning til hvordan man omg�s verden p�. "Storsinn" utrykker mer ideen bak begrepet Mahayana.

Hans Eminense Kalu Rinpoches gjenf�dsel

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

I Bodhibladet nr. 1 av 1993 er historen om hvordan den nye Kalu Rinpoche ble funnet og gjeninnsatt. Det er en fascinerende historie som forteller mye om hvordan en som har realisert sinnets natur kan mestre bardoen og - meget raskt - komme tilbake fr � gavne og hjelpe levende vesener.

Minneord for Lama Talo

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

Den 14. juni 1994 d�de Lama Talo og en viktig epoke var over i Karma Tashi Lings historie. Han ble 77 �r gammel. I 17 �r fikk han virke som hovedlama for Karma Tashi Ling og han satte dype spor. Fra Bodhibladet 2/1994.

Med den unge Kalu Rinpoche i K�benhavn

Flemming Skahjem-Eriksen — Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

Da Yangsi Kalu Rinpoche kun var fire �r gammel - i 1994 - bes�kte han K�benhavn. Etter � ha kjent den forrige Kalu Rinpoche som jeg hadde tatt Tilflukt fra i 1974 var det en spesiell opplevelse � m�te den den unge lamaen. Historien ble publisert i Bodhibladet 3/1994.
Av Flemming Skahjem-Eriksen

Om kroker og ringer

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

Tillit og tiltro er den basis alle v�re andre positive kvaliteter kan vokse og gro p�. Og alle situasjoner kan brukes p� veien til oppv�kningen.

Humor - frihetens bautastein

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

H�sten 1993 reiste Sogyal Rinpoche over hele Europa p� en foredragsreise for � snakke om sin nye bok �Den tibetanske boken om livet og d�den�. Mange av Rinpoches venner tilb�d sin hjelp da boken ble lansert, blant dem en av Englands mest ber�mte og innflytelsesrike komediemestre - John Cleese. Under et foredrag Rinpoche ga i november, kalt �Living up to Death�, beskrev han sin egen rolle �som en slags oppvarmingsmann for den inkarnerte lamaen� og fortsatte med � diskutere humor - spesielt den typen som tibetanske buddhistiske mestre har.

Tibetanske nytt�rsdanser - en stemningsrapport

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

I det tidligere konged�mmet Sikkim, n� delstat i India, har en mengde eksil-tibetanere sl�tt seg ned, rett p� den andre siden av Jelepla-passet over fra Tibet. Etter flukten fra kineserne i 1959 hadde en av deres religi�se ledere: Gyalwa Karmapa bygget et nytt kloster her, et nytt midtpunkt i deres tilv�relse. Det er midt i februar og den tibetanske nytt�rsfeiringen st�r for d�ren... Denne historien er fra nytt�rsfeiringen i Rumtek-klosteret i 1987 og er tidligere publisert i forbindelse med forestillingen Gudens Dans som Karma Tashi Ling arrangerte i Chateau Neuf 1990.

Mahamudra

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

Jamg�n Kontrul Rinpoche ga denne mahamudra-undervisningen p� Karma Tashi Ling buddhistsenter i 1987. Fem �r senere omkom han i en trafikkulykke i India. Mahamudra er den h�yeste undervisning innen Kagyu-tradisjonen.

oversatt til norsk og kommentert av Hans Christian Schr�der

Meditasjon - igjen og igjen

Sat, 18 Aug 2007 22:00:00 +0100

En ting er � l�re en meditasjonsteknikk. En annen ting er � f� resultater. Det f�r man kun med trening. Lama Changchub gir her en del r�d om hvordan man kan f� resultater fra sin meditasjonstrening.

Karma Kagyu-tradisjonen

Tue, 14 Aug 2007 22:00:00 +0100

Karma Kagyu er en av de viktigste undertradisjoner innen Kagyu, som igjen er en de fire hovedretningene innen tibetansk buddhisme. De tre andre er Nyingma, Sakya og Gelug. Kagyu betyr "hvisket i �ret" og henspiller p� betydningen av den muntlige overf�ringen av instruksjoner fra l�rer til elev.

I ber�ring med sinnets essens

Mon, 13 Aug 2007 22:00:00 +0100

Kyabje Kalu Rinpoche, som var en meditasjonsmester, ga i denne undervisningen en forklaring p� hvordan man b�r meditere og om sinnets enkelhet. Fra Bodhibladet 2/1986.

De seks verdener

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

De seks verdener er n�rt forbundet med begerepene om karma og gjenf�dsel, samsara og Livets hjul. De seks verdener kan b�de sees p� som ulike "steder" man kan bli f�dt i n�r dette livet er slutt, men det kan ogs� sees p� som ulike typer situasjoner ogs� i dette livet.

Hans Hellighet den 17. Karmapas nytt�rstale p� Tergar Monastery

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

Et av h�ydepunktene p� pilegrims-turen var � h�re nytt�rstalen som H.H. Gyalwa Karmapa holdt for de utenlandske pilegrimene p� Tergar Monastery under Kagyu M�nlam. Mange f�lte at de var vitne til et historisk �yeblikk da han meddelte forsamlingen at han h�pet � kunne reise til Vesten i l�pet av 2007.

Den tredje Karmapa Rangjung Dorje

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

Rangjung Dorje var den tredje i rekken med Karmapa-lamaer. Hans forgjenger var den store Karma Pakshi.

Dharma er � vende tilbake til sine r�tter

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

Dette intervjuet med Khandro Rinpoche ble gjort den aller f�rste gangen Khandro Rinpoche bes�kte Norge. Det ble publisert i Bodhibladet 2/1994.
Intervjuer var Olav Nyhus.

De tre ting

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

I dette intervjuet som ble publisert i Bodhibladet 1/1997 forteller Ringu Tulku om retreat. Hvorfor man b�r gj�re retreat og hva det inneb�rer.
Ringu Tulku ble intervjuet av Flemming Skahjem-Eriksen.

Hvordan er det � gj�re tre-�rs retreatet?

Sun, 12 Aug 2007 22:00:00 +0100

Forel�pig har tre nordmenn gjennomf�rt tre-�rs retreatet, som er den tradisjonelle lamautdannelsen. En av disse er Roar Vestre, som her forteller litt om hva dette g�r ut p� og hvordan det kan v�re � gjennomf�re tilbaktrekning i tre �r, tre m�neder og tre dager. Fra Bodhibladet 2/1997.

Hvordan vi fikk tak i Karma Shedrup Ling

Flemming Skahjem-Eriksen — Thu, 09 Aug 2007 22:00:00 +0100

Det var en lang og mangslungen prosess for � kunne overta det gamle fagforeningsstedet "Pungen" som ligger i Ski kommune. Hele prosessen tok over et halvt �r. Til sist kunne vi flytte inn 2. januar 1998 p� det nye Karma Shedrup Ling retreatsenter. Historien ble publisert i Bodhibladet 2/1997.

Uvitenhet - Livshjulets drivkraft

Flemming Skahjem-Eriksen — Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

Livets hjul er en visuell framstilling av Samsara, den uopplyste v�rem�ten. I tibetanske klostre ble ofte Livets hjul malt p� veggen ved inngangen til klosteret eller meditasjonshallen som en p�minnelse av hvorfor vi praktiserer: For at alle levende vesener - oss selv inklusive - b�r forlate denne v�rem�ten.
Denne artikkelen er basert p� bel�ringer av Kalu Rinpoche, Tarab Tulku med flere.

Tilfluktens betydning

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

N�r man bestemmer seg for � g� den buddhistiske veien, tar man tilflukt - tilflukt i Buddha, tilflukt i Dharma og tilflukt i Sangha. Etterp� er det lett � glemme meningen med dette. Lama Talo ga disse r�dene til alle som er buddhister.

Hvorfor Khandro Rinpoche kom til Karma Tashi Ling?

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

Khadro Rinpoche har hatt en overordentlig stor betydning for utviklingen av Karma Tashi Ling over lang tid. Den f�rste gangen hun kom var i 1993. Lite visste vi da hvor viktig dette skulle bli, selv om vi etter hennes f�rste bes�k forsto iallfall noe av hennes kvaliteter. I denne artikkelen forteller Lama Talo om hva som gjorde at hun kom til KTL, allerede s� tidlig.

Det vil alltid komme forhindringer!

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

Da Khandro Rinpoche bes�kte Karma Tashi Ling for f�rste gang i 1993 hadde Bodhibladet dette intervjuet med henne. Det handler blant annet om utviklingen av buddhismen i Vesten og om forhindringer som kan oppst� i ens praksis.

�tte vers for trening av sinnet

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

Lodjong betyr "sinnstrening". V�re utemmede sinn forvolder mye skade p� andre og oss selv. Ved � trene - eller omprogrammere - sinnet, kan en virkelig transformasjon skje. Men det krever en kontinuerlig innsats for � endre v�re inngrodde egoistiske vaner.

Den tolvleddede �rsakskjeden

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

I forrige nummeret av Bodhibladet (3/1994) tok vi for oss de tre innerste ringene i Livshjulet. Den ytterste ringen er kanskje den som er vanskeligst � forst�. Med tolv illustrasjoner som uttrykker noks� abstrakte begreper, viser den alle tings gjensidge avhengighet og hvordan karma-loven virker.

Hvorfor meditere?

Lama Changchub — Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

Meditasjon kan v�re s� mangt. I de buddhistiske tradisjoner er meditasjon en n�dvendig forutsetning for � n� Oppv�kningen - Buddhatilstanden. Fra Bodhibladet 3/1995.

Overf�ringslinjen

Tue, 31 Jul 2007 22:00:00 +0100

I Vajrayana-buddhismen er overf�ringslinjen av den aller st�rste betydning. En kan ikke n� oppv�kningen uten. Fra Bodhibladet 3/1995.

Den menneskelige situasjon - 2. kapittel